Nyttårsaften. Vi har spist pinnekjøtt. Drukket god vin. Og så har jeg sett på kongen. Alle årene jeg bodde i Texas logget jeg meg trofast på nrk.no og så på kongens tale. I kveld siterte han Garborg. Jeg har aldri lest Garborg, men mer fornuftig mann tror jeg man skal lete lenge etter... Da kongens tale er over spiller de Ja vi Elsker. Og jeg skal hilse å si at vi elsker. Jeg er aldri så norsk som på nyttårsaften; fjell og fjorder og tinder og daler. Øynene fylles med 0,9% saltvann.
torsdag
tirsdag
Når en Pepperkakebaker...
Jeg ble mest overrasket over at Pepperkakebyvandalen fra Bergen kunne skrive.
Tankene går til moren og faren hans som nå sikkert angrer på at de ikke kjøpte Thorbjørn Egners Hakkebakkeskogen til ham da han var en liten gutt. De fleste som har vokst opp med Morten Skogmus og Reven skjønner at Pepperkaker med kun én teskje pepper er noe av det fineste som finnes.
Selv har jeg vært kraftig forkjølet og litt feber i nesten en uke nå. Har svømt, men mest gisping. Løp først i dag. Kjølig i et sårt bryst med -9.
Batch #2 med Pepperkaker er bakt. (den første batchen trillet vi nedpå i løpet av to dager...)
Ribben er i hus.
Medisterkaker stekes i morgen.
Juletreet ble pyntet søndag - den vakreste edelgranen jeg har sett.
Madison sover.
O fred.
Tankene går til moren og faren hans som nå sikkert angrer på at de ikke kjøpte Thorbjørn Egners Hakkebakkeskogen til ham da han var en liten gutt. De fleste som har vokst opp med Morten Skogmus og Reven skjønner at Pepperkaker med kun én teskje pepper er noe av det fineste som finnes.
Selv har jeg vært kraftig forkjølet og litt feber i nesten en uke nå. Har svømt, men mest gisping. Løp først i dag. Kjølig i et sårt bryst med -9.
Batch #2 med Pepperkaker er bakt. (den første batchen trillet vi nedpå i løpet av to dager...)
Ribben er i hus.
Medisterkaker stekes i morgen.
Juletreet ble pyntet søndag - den vakreste edelgranen jeg har sett.
Madison sover.
O fred.
Mine Treningsprinsipper
I motsetning til Knausgård har jeg hverken tid eller kapasitet til å forfatte 6 bind om hvordan livet har vært til nå, men jeg akter å ha en monolog om norske treningsprinispper. I motsetning til Norske Byggeklosser tror jeg Mine Treningsprinsipper kan gi mye fornuftig. Kan hende jeg redigerer bort noe av følgende etterhvert, men kort og godt:
1. Base i barndommen. I motsetning til mange andre industrialiserte land har Norge fortsatt relativt frie muligheter for barn. Lek ute i trær, skog og mark, og den sedvanlige søndagsturen med mor og far. I tilleg kommer sykkel til og fra skole, til og fra trening, kamerater osv osv. Den som undervurderer betydingninen av dette har røyka. Land vi liker å sammenligne oss med mister mye av denne "grunntreningen" og jeg tenker da især på USA, som jo var sammenligningen innledningsvis i tråden. Uten å generalisere er nok barn "der borte" mer overbeskyttet og fraktes hit og dit i mors syvseter.
2. Jeg har som tidligere høylytt annonsert i det vide og det brede bodd noen år i Texas. Det er mye feiltrening på det kontinentet. Det er en svært liten elite ift innbyggertallet. Det burde vært motsatt. Triathlon i USA er en livsstilsport, og i likhet med mange på forumet dekker triathlon også en sosial bit av livet. Ambisjonene eralltid skyhøye, men gjennomføringen skorter det på. I likhet med Arild T (historisk norsk triatlet) er også jeg bombesikker på at gode resultater kan skaffes med relativt lite trening. Teknikk og synergi er nøkkelord. Det er enda mer "Rocky Balboa"-trening rundtom enn det man tror. Hardt, brutalt og mest mulig. Liten hvile, og veien til utslitt/overtreningshelvete kan bli ganske kort.
3. Som en kontra til pkt 2 kommer en altfor forsiktg tilnærming til treningen. Glem 10% økningene. Noen ganger må det kraftigere lut til.
4. Norske pottiter. Det er mange gode norske poteter. Jeg tror at vi som et noe kjølig folkeslag klarer å se på både trening og mål og legge ambisjonsnivå deretter. Vi har, tror jeg, en kollektiv nedarvet "greie" med basis i barndom og mye aktivitet som gjør at vi skjønner hva Ole Ellefsæter, Hallgeir Brenden, Dæhlie og Koss drev med. Likevel skjønner vi også at det er helt naturlig at skøytegutta f.eks trener mindre nå enn i 1993/4 og allikevel går fortere. Teknikk teknikk teknikk.
Dette opptar meg. I en alder av 37 må nok også jeg innse at alderen gjør sitt. Men hva kommer det av at jeg svømmer bedre denne høsten enn våren 1997? Maksfarten min har dalt. Men jeg jobber mer med teknikk nå enn tidligere. I alle tre grenene. Jeg løper også mer økonomisk og lettere enn jeg har gjort. Grunnen er kanskje familieforøkelsen? Jeg tror ikke det, jeg tror det har noe med å senke skuldrene, akseptere de "gavene" man har fått utdelt på godt og vondt og bruke det for det de er verdt. Jeg kommer aldri til å bli verdensmseter. Jeg ønsker ikke å bli det. Eliteidrett er sterkt materialistisk og går på mange måter sterkt i mot det jeg tror på. Jeg tror nøkkelen til å bli en bedre utøver i bunn og grunn ligger der. Glede seg over det idrett faktisk er - fysisk utfoldelse. Samspill mellom kropp og sinn.
1. Base i barndommen. I motsetning til mange andre industrialiserte land har Norge fortsatt relativt frie muligheter for barn. Lek ute i trær, skog og mark, og den sedvanlige søndagsturen med mor og far. I tilleg kommer sykkel til og fra skole, til og fra trening, kamerater osv osv. Den som undervurderer betydingninen av dette har røyka. Land vi liker å sammenligne oss med mister mye av denne "grunntreningen" og jeg tenker da især på USA, som jo var sammenligningen innledningsvis i tråden. Uten å generalisere er nok barn "der borte" mer overbeskyttet og fraktes hit og dit i mors syvseter.
2. Jeg har som tidligere høylytt annonsert i det vide og det brede bodd noen år i Texas. Det er mye feiltrening på det kontinentet. Det er en svært liten elite ift innbyggertallet. Det burde vært motsatt. Triathlon i USA er en livsstilsport, og i likhet med mange på forumet dekker triathlon også en sosial bit av livet. Ambisjonene eralltid skyhøye, men gjennomføringen skorter det på. I likhet med Arild T (historisk norsk triatlet) er også jeg bombesikker på at gode resultater kan skaffes med relativt lite trening. Teknikk og synergi er nøkkelord. Det er enda mer "Rocky Balboa"-trening rundtom enn det man tror. Hardt, brutalt og mest mulig. Liten hvile, og veien til utslitt/overtreningshelvete kan bli ganske kort.
3. Som en kontra til pkt 2 kommer en altfor forsiktg tilnærming til treningen. Glem 10% økningene. Noen ganger må det kraftigere lut til.
4. Norske pottiter. Det er mange gode norske poteter. Jeg tror at vi som et noe kjølig folkeslag klarer å se på både trening og mål og legge ambisjonsnivå deretter. Vi har, tror jeg, en kollektiv nedarvet "greie" med basis i barndom og mye aktivitet som gjør at vi skjønner hva Ole Ellefsæter, Hallgeir Brenden, Dæhlie og Koss drev med. Likevel skjønner vi også at det er helt naturlig at skøytegutta f.eks trener mindre nå enn i 1993/4 og allikevel går fortere. Teknikk teknikk teknikk.
Dette opptar meg. I en alder av 37 må nok også jeg innse at alderen gjør sitt. Men hva kommer det av at jeg svømmer bedre denne høsten enn våren 1997? Maksfarten min har dalt. Men jeg jobber mer med teknikk nå enn tidligere. I alle tre grenene. Jeg løper også mer økonomisk og lettere enn jeg har gjort. Grunnen er kanskje familieforøkelsen? Jeg tror ikke det, jeg tror det har noe med å senke skuldrene, akseptere de "gavene" man har fått utdelt på godt og vondt og bruke det for det de er verdt. Jeg kommer aldri til å bli verdensmseter. Jeg ønsker ikke å bli det. Eliteidrett er sterkt materialistisk og går på mange måter sterkt i mot det jeg tror på. Jeg tror nøkkelen til å bli en bedre utøver i bunn og grunn ligger der. Glede seg over det idrett faktisk er - fysisk utfoldelse. Samspill mellom kropp og sinn.
onsdag
Gebyrhelvete
Jeg kan ikke fordra de kapitalistiske kreftene som ligger bak selskaper som WTC og det jeg antar er deres subsidiary Datasport. Likevel klarer jeg ikke stagge min higen etter en slags kollektiv mishandling av egen kropp.
Femtenhundreogåttifem flaggelanter har til nå meldt seg på til IM Regensburg.Jeg blir fortalt at Regensburg i Bayern har flest kneiper pr/innbygger i hele Tyskland. I tillegg er det relativt kort vei til Praha...
Uff, jeg mistenker at også neste års sommerferie vil dreie seg om romerske broer, domkirker, gotiske katedraler og tysk øl. Selvsagt i relativt moderate mengder før 1.august, men i mindre moderate mengder fra ca kl 16 og utover den nevnte dagen.
Men at Ironmansirkuset styrt av de lave hjulbeinte herrer med kåbbåyhatten på snei kan det med å skape drømmer, det er det ingen tvil om. Egentlig skaper de ikke drømmene, kanskje de mer formidler og åpner dører. Står der med en jæskla dyr billett og sier - Øy du! ta denne, så er du litt på vei mot å oppfylle drømmen din om lavastein, parplydrink og Konakaffe. For 406 Euro, og 18 Euro i gebyr(!) kjøper jeg en billett til det jeg igjen håper blir mitt Nirvana...
Femtenhundreogåttifem flaggelanter har til nå meldt seg på til IM Regensburg.Jeg blir fortalt at Regensburg i Bayern har flest kneiper pr/innbygger i hele Tyskland. I tillegg er det relativt kort vei til Praha...Uff, jeg mistenker at også neste års sommerferie vil dreie seg om romerske broer, domkirker, gotiske katedraler og tysk øl. Selvsagt i relativt moderate mengder før 1.august, men i mindre moderate mengder fra ca kl 16 og utover den nevnte dagen.
Men at Ironmansirkuset styrt av de lave hjulbeinte herrer med kåbbåyhatten på snei kan det med å skape drømmer, det er det ingen tvil om. Egentlig skaper de ikke drømmene, kanskje de mer formidler og åpner dører. Står der med en jæskla dyr billett og sier - Øy du! ta denne, så er du litt på vei mot å oppfylle drømmen din om lavastein, parplydrink og Konakaffe. For 406 Euro, og 18 Euro i gebyr(!) kjøper jeg en billett til det jeg igjen håper blir mitt Nirvana...
tirsdag
To say or not to say
Man skal ikke spøke med... Nordmenn. Blow me.Eat my shorts. Suck my wiener. Tre variasjoner over samme tema. Tatt ut av konteksten får det alvorlege konsekvensar. I 2009 A.D kriger vi i Afghanistan. Barn og ungdom slakter for fote i Call of Duty - Modern Warfare II. (Nå også med 3D kort fra Nvidia og skjerm fra Samsung. Jeg ble skremt da jeg så det...) Men trakassering av lovende skøyteløper - der går grensa. Selvhøytidelige elendige-i-engelsk-muntlig-nordmenn. Peter Mueller måtte til slutt melde flytting fra Jante.
Tre tusen meter i går kveld. 3000 m i dag tidlig. Det er noe med to svømmeøkter kort på hverandre. Arma kjennes limt på skuldrene. Sjimpansene henger fra trærne. Tungt i dag. Lettere i morgen.
Tre tusen meter i går kveld. 3000 m i dag tidlig. Det er noe med to svømmeøkter kort på hverandre. Arma kjennes limt på skuldrene. Sjimpansene henger fra trærne. Tungt i dag. Lettere i morgen.
mandag
Stilkarakter: 5 x 7,62
Filmen Heat har skildrer vel et av de mest intense oppgjørene mellom purk og røver. Michael Manns kryssklipping og bruk av håndholdte kamera gjorde sitt til at man virkelig følte seg til stede.
Fullt så tilstede var ikke jeg da jeg ble robbet for ryggsekk med laptop og kamera i Barcelona forrige uke. En fasjonabel butikk med fine skjorter gjorde at jeg mistet oversikten i brøkdelen av et sekund. Som de fleste som ferdes på Las Ramblas hadde jeg også et par ekstra øyne i nakken, men etter en lang dag på jobb, var oppmerksomheten akkurat i passe lavgir, og på et par svisjer og tre svosjer var sekken borte. Now you see me, now you don't. Jeg tenker på tyven og min påtatte vrede. For hva hjelper det å være sint...
Jeg er bare akkurat passe skuffet over materialismen og ungdommens råskap.
En langtur langs stranden og blant ærverdige bygninger gjorde humøret litt bedre. Og verre, da jeg etter hjemkomst oppdager at alle bildene mine - alle skriveriene mine fra ulike turer har ligget på C:\ og ikke på serveren. Ikke har jeg tatt så lett på back-up heller. Hjemmemaskinen er backet opp, men jobbmaskinen har liksom alltid vært i nærheten og at den skulle bli stjålet i det jeg trodde var et sivilisert land - Ha! Etter å vært x antall steder i Asia, Afrika, Sør-Amerika, Tyrkia (!), til og med blant kjerketjuver og lømler i Roma og i industriområder innerst i Adriaterhavet; Ikke engang da har jeg trodd eller følt at Nu - i dette øyeblikk er det slutt - nu forsvinder mine bilder og mine skriverier... Ikke engang i James Lee Burkes New Orleans. Og der er det passe røft. (Ok jeg overdriver litt, jeg har ikke fysisk vært i lower 9th ward, men jeg har sett det fra bilvindu, så det teller vel?) But I digress...
Bildene er borte. Treningsdagbøkene med all treningen min er vekk. Mine 850 timer i fjor og 900 timer året før det (Bløffmaker ville min mor sagt).
Lørdag i Vestfold - Sol, 6 grader C. Løping og svømming skrinlegges. Sykkeltur i solskinn gjør at jeg ikke går helt i kjelleren. Og tjue-km-runden min i går som aldri(!) noen gang har blitt løpt så fort (og det er sant.)
Det er noe spesielt med en helt ny laptop - jeg tenker på Alf Prøysen og fargestiftene hans. Blanke ark, ja det er noe med det.
Fullt så tilstede var ikke jeg da jeg ble robbet for ryggsekk med laptop og kamera i Barcelona forrige uke. En fasjonabel butikk med fine skjorter gjorde at jeg mistet oversikten i brøkdelen av et sekund. Som de fleste som ferdes på Las Ramblas hadde jeg også et par ekstra øyne i nakken, men etter en lang dag på jobb, var oppmerksomheten akkurat i passe lavgir, og på et par svisjer og tre svosjer var sekken borte. Now you see me, now you don't. Jeg tenker på tyven og min påtatte vrede. For hva hjelper det å være sint...
Jeg er bare akkurat passe skuffet over materialismen og ungdommens råskap.
En langtur langs stranden og blant ærverdige bygninger gjorde humøret litt bedre. Og verre, da jeg etter hjemkomst oppdager at alle bildene mine - alle skriveriene mine fra ulike turer har ligget på C:\ og ikke på serveren. Ikke har jeg tatt så lett på back-up heller. Hjemmemaskinen er backet opp, men jobbmaskinen har liksom alltid vært i nærheten og at den skulle bli stjålet i det jeg trodde var et sivilisert land - Ha! Etter å vært x antall steder i Asia, Afrika, Sør-Amerika, Tyrkia (!), til og med blant kjerketjuver og lømler i Roma og i industriområder innerst i Adriaterhavet; Ikke engang da har jeg trodd eller følt at Nu - i dette øyeblikk er det slutt - nu forsvinder mine bilder og mine skriverier... Ikke engang i James Lee Burkes New Orleans. Og der er det passe røft. (Ok jeg overdriver litt, jeg har ikke fysisk vært i lower 9th ward, men jeg har sett det fra bilvindu, så det teller vel?) But I digress...
Bildene er borte. Treningsdagbøkene med all treningen min er vekk. Mine 850 timer i fjor og 900 timer året før det (Bløffmaker ville min mor sagt).
Lørdag i Vestfold - Sol, 6 grader C. Løping og svømming skrinlegges. Sykkeltur i solskinn gjør at jeg ikke går helt i kjelleren. Og tjue-km-runden min i går som aldri(!) noen gang har blitt løpt så fort (og det er sant.)
Det er noe spesielt med en helt ny laptop - jeg tenker på Alf Prøysen og fargestiftene hans. Blanke ark, ja det er noe med det.
torsdag
Lettlurt
En finstemt cello må være et av de mest behagelige instrument som finnes. Lyd som en menneskestemme. Truls Mørk bitt av flått. Jeg sender ham noen gode tanker. Har tenkt på hvordan jeg ville følt det hvis jeg f.eks ble døv. Bob Dylan har gitt ut en jule-CD. Den ligger foran meg på bordet. Jeg får meg liksom ikke til å sette den på. Jeg vet den er helt sjef, Dyllærn speller julemusikk lissom... Ha ha. Fortsatt noen uker igjen til jul da. Jeg føler jeg må nærme meg litt forsiktig . Kanskje i morgen da.
Stempler inn hjem fra jobb. Madison Amélie ruller på sofaen. 7 uker gammel. Hun pludrer og jamrer litt. Alltid sulten, lik sin far. Det er som en sånn Odd-Børretzen-Evigvarende-klump-i-halsen-ærverdig-følelse hver gang jeg holder henne. Min datter. Som ler og gurgler hver gang jeg bytter bleia. Eller gir henne litt flaske. Min kone rister på hodet. Ler av meg, den lettrørte. Vi danser og synger etter the Lovell Sisters nye plate. Time to Grow. You can take the girl out of Texas, but you can't take Texas out of the girl.
Vastus medialis, rectus femoris, soleus, gastrocnemicus og de små naboene og senevennene vil ha mer. Intervallene fra i går er absorbert på rekordtid. Nevrotransmitterne snakker samme språk for en gangs skyld og forteller meg at Joda, du kan godt løpe i dag og ... Jeg legger Maddie i vogna, skifter og trekker ut på ny tur. Bena er jammen lettlurte når hodet er skrudd på med riktig gjengetapp. Minus null og en halv. Førti minutter ren harmoni.
Barcelona og Gaudi på søndag. Minner meg selv på at franske Grenache tilsvarer Garnacha i Spania...
Stempler inn hjem fra jobb. Madison Amélie ruller på sofaen. 7 uker gammel. Hun pludrer og jamrer litt. Alltid sulten, lik sin far. Det er som en sånn Odd-Børretzen-Evigvarende-klump-i-halsen-ærverdig-følelse hver gang jeg holder henne. Min datter. Som ler og gurgler hver gang jeg bytter bleia. Eller gir henne litt flaske. Min kone rister på hodet. Ler av meg, den lettrørte. Vi danser og synger etter the Lovell Sisters nye plate. Time to Grow. You can take the girl out of Texas, but you can't take Texas out of the girl.
Vastus medialis, rectus femoris, soleus, gastrocnemicus og de små naboene og senevennene vil ha mer. Intervallene fra i går er absorbert på rekordtid. Nevrotransmitterne snakker samme språk for en gangs skyld og forteller meg at Joda, du kan godt løpe i dag og ... Jeg legger Maddie i vogna, skifter og trekker ut på ny tur. Bena er jammen lettlurte når hodet er skrudd på med riktig gjengetapp. Minus null og en halv. Førti minutter ren harmoni.
Barcelona og Gaudi på søndag. Minner meg selv på at franske Grenache tilsvarer Garnacha i Spania...
tirsdag
Ro...
Søndag var den gamle syklisten og jeg ute og syklet. Banket i vei innover mot Hof, og oppover det vi kaller 1.Cat bakken. Den er 25 minutter lang på en god dag. På sommeren. Ikke spør meg om hvor lang og hvor høy. Jeg vet bare at den er vond og lei. Vanskelig rytme. Jeg har blitt frasyklet så mange ganger der tidligere. Med gråten i halsen har jeg måtte se hardcore MTB-erne forsvinne avgårde. Nå lekte jeg meg oppover. Forbi jegere og elghunder. På toppen var det vinter. Klokket 26:07. Noen ganger har jeg stålkontroll. Sone 1? Hvor er det?
fredag
Orden og systematikk
Ja altså, jeg prøver igjen. Ble avbrutt under forrige innlegg. Nå har toget sporet av og jeg har glemt hva jeg ville si. Men det kranset rundt hvordan Sverige og Norge er veldig forskjellige i organisering av ditt og datt.
Jeg tenker selvsagt på Svineinfluensaen. Med stor S. Intervaller i går kveld vitnet tidsmessig om at ting ikke var helt som det skulle. Mye armer og bein og snittfart ned fra 3.30/km til 3.42/km. Ikke bra. Kanskje jeg rett og slett hadde en dårlig dag.
Poppet nettopp en Tamiflu. Håper det bare er kulda og snoen som gjør at lungene føles litt "grunne" i dag. De håpet nok mye i 1349 også. I min til tider overdramatiserte virkelighet tenker jeg på kunnskapsnivået den gang, og hvordan folk døde som fluer. I dag har vi kunnskap om ditt og datt. Hygiene og greier. Vannklosett og varmt vann i springen. Men like forbasket kommer folk på jobb, hostende, rennende øyne og tykke stemmer. Forbannet lukker jeg døren. Ønsker dem dit peppern gror. Noen må absolutt vise at de kommer på jobb "Å så flink jeg er...". Matt.
Jeg tenker selvsagt på Svineinfluensaen. Med stor S. Intervaller i går kveld vitnet tidsmessig om at ting ikke var helt som det skulle. Mye armer og bein og snittfart ned fra 3.30/km til 3.42/km. Ikke bra. Kanskje jeg rett og slett hadde en dårlig dag.
Poppet nettopp en Tamiflu. Håper det bare er kulda og snoen som gjør at lungene føles litt "grunne" i dag. De håpet nok mye i 1349 også. I min til tider overdramatiserte virkelighet tenker jeg på kunnskapsnivået den gang, og hvordan folk døde som fluer. I dag har vi kunnskap om ditt og datt. Hygiene og greier. Vannklosett og varmt vann i springen. Men like forbasket kommer folk på jobb, hostende, rennende øyne og tykke stemmer. Forbannet lukker jeg døren. Ønsker dem dit peppern gror. Noen må absolutt vise at de kommer på jobb "Å så flink jeg er...". Matt.
mandag
Gjerrighet og orden
Jeg har med en viss interesse fulgt arvestriden etter Stieg Larsson og hvordan den gjenlevende slekten ikke ville dele noe av inntektene med Larssons samboer gjennom 32 år...
Nå går det mot en løsning.
Nå går det mot en løsning.
Blotting
Blotting er omtrent det samme som Blogging. Jon Niklas Rønning forteller i sin nye bok om Facebook-generasjonen at vi nok har et voldsomt behov for å synes. Vi som deler alt mulig med alle - "70 venner og ingen og drikke kaffe med..." slående. Er det sant? Vel, t-ene er byttet ut med g-er. Jeg ser jo den.
Jeg liker å kalle meg en av de tidlige internettbrukerne. Begynte vel på vinteren 1995. Jeg og en kamerat hadde hvert vårt modem i Holmestrand, og var etter sigende to av 8 brukere i den vesle byen vår. Vi ringte stadig til "nettleverandør" som flittig forklarte om pingtider, tracerouting og optimalisering av oppsett både her og der. Vi fikk aldri noen regning den gangen. Det meste var nytt for de fleste. Og kunne man ikke i hvert fall litt elementær dos-programmering kunne man like godt rulle inn.
Usergroups var noe som opptok folk den gangen. Folk med felles interesser delte flittig vekk erfaringer om noe og hint, enten det var mynter, LP plater, frimerker. Mener og tror at dette kan ha vært noe av forløperen til blogging og facebooking (heter det det? har aldri vært på facebook... sorry). Poenget er vel egentlig at vi menneskene aldri blir fornøyd. Alt må gjøres enklere. Nyhetsbildet forenkles. Avisene forenkles. Slår du på Dagsrevyen kl 19.00 vil du antagelig allerede ha hørt overskriftene allerede. I hvert fall én gang allerede i dag. For vi må jo stimlueres. Chuckie V var en triatlet som aldri gjorde det særlig stort. men han ble merkelig nok berømt likevel. Masse hår og en "crazy look" gjorde at folk syntes han var god. Han forteller på xtri.com at det ikke finnes noen snarveier. Det er kun hardt arbeid som gir resultater. Ingen gylne sykkeløkter. Ingen superserier som gjør at man plutselig svømmer som Phelps. Arbeid over tid. Og hvordan skal vi klare det i denne vår tid som flyr raskere og raskere avgårde. Kan man delta på alt? Barn pådrar seg stress-symptomer pga for mange aktiviteter. Jeg undres på om ikke voksne også gjør det. Jeg har nå begynt å slå av mailen på jobben. Telefon på lydløs. Plutselig fikk jeg gjort litt. Folk ringer og mailer og spør om det underligste. Si meg, leser ingen bøker lenger? Kan ikke folk lete på internett etter selvfølgelighetene sine der? På et svært populært forum diskuteres det hyppig den ene selvfølgeligheten etter den andre. Skal jeg trene knebøy? Skal jeg trene styrke for å bli god i svømming? JA, du skal det! Du skal trene styrke for å unngå skader. Triathlon er en belastningsidrett, som krever at man ligger litt i forkant. De færreste av oss er slik disponert at vi slipper å tøye, slipper å trene styrke. Hvis du ikke trener styrke og fortsetter å jage på, kan jeg nesten garantere at du snart får frikort hos legen din. Og da blir styrketreningen kun rehab-øvelser ala trim for eldre.
Jeg blotter min irritasjon. Triathlon var engang en idrett for de gale. Vi som ikke hadde noe fast her i livet. Som ikke orket å stirre på den svarte streken i bassenget 7 ganger i uka, men som synes det holdt lenge med tre. Som ville ha litt natur og frisk luft med på kjøpet. Vi som likte å bli sett på som litt outsidere, som liksom ikke fant seg til rette. Som søttenåring syklet jeg femten mil til Kragerø, drakk meg sørpefull da jeg kom frem, og syklet hjem dagen etterpå. Jeg gjorde ikke det mer. Det var ingen jæskla blogg eller forum hvor jeg kunne nerde meg frem til at det burde jeg ikke gjøre. Smart? Of course not. Lærerikt? You bet. Moderasjon og noen ord om Gandhi neste gang.
Ryggen knaker etter for mye dustesørf og råtten gitarspilling. Trimmaster og en skikkelig "popp" i korsryggen gjør at jeg ikke kaster inn årene riktig enda likevel... 48 km løpte km forrige uke. Jobber med teknikken. Det er dejligt...
Jeg liker å kalle meg en av de tidlige internettbrukerne. Begynte vel på vinteren 1995. Jeg og en kamerat hadde hvert vårt modem i Holmestrand, og var etter sigende to av 8 brukere i den vesle byen vår. Vi ringte stadig til "nettleverandør" som flittig forklarte om pingtider, tracerouting og optimalisering av oppsett både her og der. Vi fikk aldri noen regning den gangen. Det meste var nytt for de fleste. Og kunne man ikke i hvert fall litt elementær dos-programmering kunne man like godt rulle inn.
Usergroups var noe som opptok folk den gangen. Folk med felles interesser delte flittig vekk erfaringer om noe og hint, enten det var mynter, LP plater, frimerker. Mener og tror at dette kan ha vært noe av forløperen til blogging og facebooking (heter det det? har aldri vært på facebook... sorry). Poenget er vel egentlig at vi menneskene aldri blir fornøyd. Alt må gjøres enklere. Nyhetsbildet forenkles. Avisene forenkles. Slår du på Dagsrevyen kl 19.00 vil du antagelig allerede ha hørt overskriftene allerede. I hvert fall én gang allerede i dag. For vi må jo stimlueres. Chuckie V var en triatlet som aldri gjorde det særlig stort. men han ble merkelig nok berømt likevel. Masse hår og en "crazy look" gjorde at folk syntes han var god. Han forteller på xtri.com at det ikke finnes noen snarveier. Det er kun hardt arbeid som gir resultater. Ingen gylne sykkeløkter. Ingen superserier som gjør at man plutselig svømmer som Phelps. Arbeid over tid. Og hvordan skal vi klare det i denne vår tid som flyr raskere og raskere avgårde. Kan man delta på alt? Barn pådrar seg stress-symptomer pga for mange aktiviteter. Jeg undres på om ikke voksne også gjør det. Jeg har nå begynt å slå av mailen på jobben. Telefon på lydløs. Plutselig fikk jeg gjort litt. Folk ringer og mailer og spør om det underligste. Si meg, leser ingen bøker lenger? Kan ikke folk lete på internett etter selvfølgelighetene sine der? På et svært populært forum diskuteres det hyppig den ene selvfølgeligheten etter den andre. Skal jeg trene knebøy? Skal jeg trene styrke for å bli god i svømming? JA, du skal det! Du skal trene styrke for å unngå skader. Triathlon er en belastningsidrett, som krever at man ligger litt i forkant. De færreste av oss er slik disponert at vi slipper å tøye, slipper å trene styrke. Hvis du ikke trener styrke og fortsetter å jage på, kan jeg nesten garantere at du snart får frikort hos legen din. Og da blir styrketreningen kun rehab-øvelser ala trim for eldre.
Jeg blotter min irritasjon. Triathlon var engang en idrett for de gale. Vi som ikke hadde noe fast her i livet. Som ikke orket å stirre på den svarte streken i bassenget 7 ganger i uka, men som synes det holdt lenge med tre. Som ville ha litt natur og frisk luft med på kjøpet. Vi som likte å bli sett på som litt outsidere, som liksom ikke fant seg til rette. Som søttenåring syklet jeg femten mil til Kragerø, drakk meg sørpefull da jeg kom frem, og syklet hjem dagen etterpå. Jeg gjorde ikke det mer. Det var ingen jæskla blogg eller forum hvor jeg kunne nerde meg frem til at det burde jeg ikke gjøre. Smart? Of course not. Lærerikt? You bet. Moderasjon og noen ord om Gandhi neste gang.
Ryggen knaker etter for mye dustesørf og råtten gitarspilling. Trimmaster og en skikkelig "popp" i korsryggen gjør at jeg ikke kaster inn årene riktig enda likevel... 48 km løpte km forrige uke. Jobber med teknikken. Det er dejligt...
onsdag
Body Mass Index
Jeg har en BMI på 24,2 blir jeg fortalt. Litt høyere og jeg vil altså tendere mot å være overvektig. Videre blir jeg fortalt at innen 18 november kan jeg ha gått ned 4 kg. Da hadde jeg antagelig blitt fryktelig sulten, men sikkert løpt raskt. 600 kroner skulle det koste...
De har lagt ny asfalt over den gamle intervallstrekningen min. Fjortenhundre meter med skinnende blank deilig myk fersk asfalt. Jeg pruster og sparker litt. Høstluft og 5 grader i går. Sagmugg og hest. Løper fra meg selv og glemmer tid og sted. Går fort jo. Idag stormet jeg rundt på noen øde veier før solen gikk ned. Virket som offoraden gikk nesten like fort som raceren. Håper det ikke er innbilning. Tror det er sunt å gå inn i den mørke perioden i en slags form. Lettere å ri videre. Kommer jeg meg ut på flere intervaller i morgen? 3:30 / km. BMI? Whatever.
De har lagt ny asfalt over den gamle intervallstrekningen min. Fjortenhundre meter med skinnende blank deilig myk fersk asfalt. Jeg pruster og sparker litt. Høstluft og 5 grader i går. Sagmugg og hest. Løper fra meg selv og glemmer tid og sted. Går fort jo. Idag stormet jeg rundt på noen øde veier før solen gikk ned. Virket som offoraden gikk nesten like fort som raceren. Håper det ikke er innbilning. Tror det er sunt å gå inn i den mørke perioden i en slags form. Lettere å ri videre. Kommer jeg meg ut på flere intervaller i morgen? 3:30 / km. BMI? Whatever.
Kollaps i Bosporus
Fire timer fra Gardermoen i en Boeing 737 ligger Istanbul. Har vært her en gang tidligere, og jeg blir lett tankefull her vest møter øst og alt det der. Jeg tenker på det vi tror vi kan om Tyrkia - pkk, Orhan Pamuk, simit (brød), den blå moské osv. Jeg tenker også på Sigurd Jorsalfare. Kanskje stanget han også mot stabeisene for ganske nøyaktig 900 år siden. Kanskje han skuet ut mot Bosporos og Galata en januardag i 1111 og lurte på hvor han skulle parkere skuta si. Jeg ser de for meg, Sigurd og Alexios i passiar om gull og myrra, treller og rikdom. Kanskje var de litt like der de sto. Hersker og erobrer. Sporene etter vikinger i Istanbul er mange. Jeg mister litt fokus og tenker på mine egne skatter hjemme. Likevel vil jeg alltid tilbake hit, litt klokere hver gang jeg reiser herfra.Helsestudioet på hotellet er stengt men jeg kan se Middelhavet fra hotellet der jeg bor. Bak åskammen til venstre ligger Svartehavet. Skal, skal ikke. Havet lokker. Jeg trekker pusten, og reiser meg litt halvveis fra stolen.Gir opp. Svømmebrillene ligger hjemme. Nihundreår siden siste vikingtokt... Jeg rister på hodet - jammen godt jeg skal hjem fredag. Det blir situps og pushups på hotellrommet.
torsdag
Nytt objektiv
"Som gammel køntri- og western artist og mange år alene på veien var det godt å få inn noen bandmedlemmer..."Omtrent slik har jeg følt det siste uken. Et svært velkomment tilskudd til familien. Dagene hjemme den siste uken med den nye babyen (som foreløpig fortsatt heter "Babyen") har vært berikende også mellom oss. Klisjene melder seg lett, og en altfor myk Larsen kan selvsagt skade mitt beinharde ego - så la oss kort bare si at kjærligheten er dynamisk.
Vi har sålangt vært utrolig heldige. Et velskapt barn som sover om nettene. Far selv går på rosa skyer, men koser seg med en og annen treningsøkt. Det å glemme å spise er for meg et til nå ukjent fenomen, så vektreduksjon på 2,5 kg og bra sykkelbein primo oktober mottas som musikk i en triatlets ører før den lange harde høsten setter inn. Nye dekk på offroaden har også gjort sitt. Det å bli far gjør nok noe med selvtilliten og.
Kvinnekroppens kraft
søndag
Helg på sparket
Våte juli- og augustdager fortrenges med vakre septemberdager. Våtdrakten som var pakket bort hentes frem. Vi skal krysse Gjersøen på langs. Det er alltid stort å svømme ute på høsten. For to år siden svømte jeg så sent som i november. Det beste er at det mangler både måker og mennesker. Manetene er gått i oppløsning.
Tærne blir numne i 13,5 graders vann, men 5,7 km går mye raskere enn antatt. En 6,5 km løpetur tilbake til start blir dagens utbytte. Søndagens tunge skuldre og stive nakke forsøkes roet med en scone og god nykvernet kaffe. Da det ikke funker blir det 20 km asfaltløping i stedet. Maifart i september kan bli bra.
Tærne blir numne i 13,5 graders vann, men 5,7 km går mye raskere enn antatt. En 6,5 km løpetur tilbake til start blir dagens utbytte. Søndagens tunge skuldre og stive nakke forsøkes roet med en scone og god nykvernet kaffe. Da det ikke funker blir det 20 km asfaltløping i stedet. Maifart i september kan bli bra.
torsdag
Peyote
I Big Bend i vest-Texas vokser det en bitteliten kaktusblomst. Jeg fant ingen. Det er ingen tabuer lenger. Samfunnet er ferdigmøblert. I vår søken etter svar forfaller vi til reality-tv og kikking. Big brother feirer ti år. Christer Falck en semigud - jeg gremmes. Lyspunktene er likevel at man finner en slags sympati eller intertekstualitet på tvers av vedensveven gjennom blogger og likesinnede. Kanskje besvares våre spørsmål om levd liv og drømmer gjennom treningen. De vonde knærne holder oss i hvertfall våkne.
Femten gode km gjennom skog og på grus i går kveld. Dei vakre hestane på Holtan gård kjenner meg att no.
tirsdag
Windbreaker
Frisk høstluft hjemme. Nye sko ankommet med UPS. Min favorittmodell fra den tyske giganten. På med jakke og bukse. En tynn nesten vindtett en i dag. Vet ikke hvor lenge jeg skal løpe. Skal bare prøve skoene. Hard god såle. Føttene justerer seg raskt etter å ha vært innom en annen modell fra en annen fabrikant noen måneder. Akillessenen holder seg stram og fin uten ømme punkter. Skrur opp farten. Holder høyre i Y-krysset der min løype vanligvis går til venstre. Ikke for ivrig nå da. Skal bare ha en kort tur. Låra er fine. Pusten likeså. Varmt og godt under den semi-vindtette jakka. Det er slik jeg må trene hvis jeg skal til Hawaii. Kle meg godt og svette mye. Kjenner perlene i min hårløse panne. Energy Lab for mitt indre. Holder unna for de som kommer stormende bak. Etter en gnistrende sykkeletappe er det jeg som ligger som første amatør- 16 plass totalt. Jeg kjenner jeg holder.
Den gule skiva som styrer livet på jorden henger allerede lavere på himmelen etter en uke i Kina. Men jeg kan se den; gjemmer seg ikke bak gardiner av tåkerøyk. Grusen på gårdsplassen i nr.8 spruter. Klokken viser 55 der den på denne runden normalt viser 1:05. Ny jakke og nye sko - Made in China...
Den gule skiva som styrer livet på jorden henger allerede lavere på himmelen etter en uke i Kina. Men jeg kan se den; gjemmer seg ikke bak gardiner av tåkerøyk. Grusen på gårdsplassen i nr.8 spruter. Klokken viser 55 der den på denne runden normalt viser 1:05. Ny jakke og nye sko - Made in China...
Privilegier
Forstadene med tekoking og matlaging på fortauene. De flittige arbeiderne vandrer til og fra. En lokal kjøpmann utviser stor balansekunst med 72 stk kanner stekeolje sirlig sortert og pakket bak på sykkelen. Intervalltrening i Guangzhou handler neppe om Pirie, Zatopek eller Friel. Gårsdagen viskes ut med morgendagen. Med 10 millioner andre i en by som kappes om veier og oksygen og mat og drikke er vi de priviligerte.30 minutter på tredemølla med 4.25 fart og 30 minutter jevn fri i bassenget gjør underverker etter en 14 timers flytur. Jeg slapp "monkey class" denne gangen. Rent treningstøy, proteinshake, 8 bar i dekket, 7,5 timers dager, fem-minuttere, internettfora og blogger er sterke kontraster. Men Sisyfos nye hjemsted er likevel snart glemt.
torsdag
Murstein
Reims, Franrike 2008. Julivarmen slår mot oss, og tanken på rødvin er mildt sagt malplassert. Etter å ha beundret den vakre gotiske katedralen, nyter vi en cappucino på torget, og legger merke til de mange som går ut og inn av en rustikk litt bortgjemt vinbutikk. Nysjerrig. Ding, dørbjellen klinger lett.Bonjour M'sieur.
Bånsjour - nå parlej fransej. Parlej vou Ånlgej? Ui?
Ahhh... Norvege? Oui?
Un Boteille Chateu Neuf du Pape sill vo plei...
Oui, they have some good wines, but wouldn't Monsieur rather try something from further south - I have a special one here. Excellent vintage. 2002, La Caillasses - a rare brand I tell you.
Well then. Gimme two please. And wrap'em please. And a couple of Gigondas as well...
Ahh monsiuer - excellent choice.
Why thank you månsør.
Would you like a bott...
Would you like a bott...
No more Champagne please.
September 2009 er nært forstående. Kongsberg triathlon ble ikke akkurat den triumfen jeg drømte om. Men noen detaljer stemte, skifting- T1 og T2. Etter 60 metern på 7 blank ut av T2 kjennes det ut som ryggmusklene ligger i stillingskrig med lungene. Jeg er en Iberiasnegle. Gartnere kommer stormende bak med gift, og det er nyttesløst. Knærne verker. En finger i jorda. Her må det trenes mer...
Onsdag 26.08: Offroad intervaller i skogen. Blodsmak i munn. Sykkelen triller inn i gangen med sin herre på babord. Gjørme og svette drypper på det nyvaskete gulvet. Kona roper Ut! Smiler mens jeg drar vaskefilla over gulvet. Dusjer, lykkelig.
September 2009 er nært forstående. Kongsberg triathlon ble ikke akkurat den triumfen jeg drømte om. Men noen detaljer stemte, skifting- T1 og T2. Etter 60 metern på 7 blank ut av T2 kjennes det ut som ryggmusklene ligger i stillingskrig med lungene. Jeg er en Iberiasnegle. Gartnere kommer stormende bak med gift, og det er nyttesløst. Knærne verker. En finger i jorda. Her må det trenes mer...
Onsdag 26.08: Offroad intervaller i skogen. Blodsmak i munn. Sykkelen triller inn i gangen med sin herre på babord. Gjørme og svette drypper på det nyvaskete gulvet. Kona roper Ut! Smiler mens jeg drar vaskefilla over gulvet. Dusjer, lykkelig.
onsdag
Ibsen eller Prefontaine
Mange vil til Ironman VM på Hawaii. Ulike motiver. Mange drømmer. Noen har sett Tv-sendinger og fått gåsehud - Dit vil jeg! Er det ibsenske motiver for å holde på med dette? For vi er vel alle gjennomsnittsmennesker.
Lekser (trening) er en ting - eksamen (konkurranse) noe annet. Jeg kikker litt på disse bøkene innimellom (Friel / Byrn) og det er mye klokt der, men føler at de likevel legger litt begrensninger ift utførelsen i konkurranser... Jeg savner litt av den nordthugske gusto hos norske triatleter. There is a thug in Northug. En "bølle". En "lømmel". Vi finner de andre steder og. Armstrong. Boonen. Vi andre skal nærme oss så forsiktig [Wel fuhk thāt, man]...
10x100m på fotballanlegget, start hver :45. Barbeint. Fotballkamper i bakgrunn. Noen rister på hodet. Jeg rister tilbake. Best uten ball.
Lekser (trening) er en ting - eksamen (konkurranse) noe annet. Jeg kikker litt på disse bøkene innimellom (Friel / Byrn) og det er mye klokt der, men føler at de likevel legger litt begrensninger ift utførelsen i konkurranser... Jeg savner litt av den nordthugske gusto hos norske triatleter. There is a thug in Northug. En "bølle". En "lømmel". Vi finner de andre steder og. Armstrong. Boonen. Vi andre skal nærme oss så forsiktig [Wel fuhk thāt, man]...
10x100m på fotballanlegget, start hver :45. Barbeint. Fotballkamper i bakgrunn. Noen rister på hodet. Jeg rister tilbake. Best uten ball.
søndag
Vino Nobile
Forventninger og (over)vurderinger skjer på mange områder. Brunello bl.a. er laget av Sangiovesedruer og er sterkt overpriset. Den rimeligere varianten fra samme område, Rosso di Montalcino går heller ikke hjem hos meg. I stedet kan kanskje Vino Nobile de Montepulciano gi "more bang for the bucks"? Mine olfaktoriske sensorer tar meg tilbake til Siena en nydelig junidag i år, hestene ble presentert foran det årlige racet som går på Piazzaen.
Rasedyrene ble ført stramt gjennom gatene til applaus og jubel fra de lokale innbyggerne. Jobbet de ikke den dagen? Jeg blir forundret over at vinen i de vakre enotecaene og gourmetburikkene holder samme prisnivå som på polet i Norge. Rike amerikanere og toskanasugende nordmenn gjør sitt. Åtte flasker røde gleder for sene høstkvelder, samt et par liter olivenolje. Spenningen og adrenalinet suser i skranken til Ryanair - blir det overvekt? Det er glede i god rødvin. Den dårlige skaper bare irritasjon. Og den værste er den overvurderte og den du lagret akkurat så lenge at korken tørket og røk i ren desperasjon. Vi snakker vel her om Nebbiolo- og Sangiovesedruens 7.krets i Dantes helvete.
Rasedyrene var ikke like mange under NM i Oslo i går. Kjente litt på energien i Maridalen og i skogen ved Sognsvann. Store variasjoner i både intensitet, effektivitet og sluttresultat. Mange stive kropper i triathlon. Lite rotasjon i hofter og overkropp. Liten bruk av armer og skuldre. Altfor mye tripping på tunge bein. I sum gir det lite fart. Jeg noterer meg dette i mitt hode.
Skogen i Holmestrand en søndag morgen i midten av august er bløt og tung. Det renner bekker på stien min. Jeg hører det knaker i noen grener. Elgen er nær. Tar en pust og en strekk. Solen er fremme etter mange dager i dyp depresjon. Alene i to timer med elementene. Dette er min skog. Her er hjemme. Toscana er vakkert og lager mye flott vin, men dette er hjemme.
Rasedyrene ble ført stramt gjennom gatene til applaus og jubel fra de lokale innbyggerne. Jobbet de ikke den dagen? Jeg blir forundret over at vinen i de vakre enotecaene og gourmetburikkene holder samme prisnivå som på polet i Norge. Rike amerikanere og toskanasugende nordmenn gjør sitt. Åtte flasker røde gleder for sene høstkvelder, samt et par liter olivenolje. Spenningen og adrenalinet suser i skranken til Ryanair - blir det overvekt? Det er glede i god rødvin. Den dårlige skaper bare irritasjon. Og den værste er den overvurderte og den du lagret akkurat så lenge at korken tørket og røk i ren desperasjon. Vi snakker vel her om Nebbiolo- og Sangiovesedruens 7.krets i Dantes helvete.Rasedyrene var ikke like mange under NM i Oslo i går. Kjente litt på energien i Maridalen og i skogen ved Sognsvann. Store variasjoner i både intensitet, effektivitet og sluttresultat. Mange stive kropper i triathlon. Lite rotasjon i hofter og overkropp. Liten bruk av armer og skuldre. Altfor mye tripping på tunge bein. I sum gir det lite fart. Jeg noterer meg dette i mitt hode.
Skogen i Holmestrand en søndag morgen i midten av august er bløt og tung. Det renner bekker på stien min. Jeg hører det knaker i noen grener. Elgen er nær. Tar en pust og en strekk. Solen er fremme etter mange dager i dyp depresjon. Alene i to timer med elementene. Dette er min skog. Her er hjemme. Toscana er vakkert og lager mye flott vin, men dette er hjemme.
fredag
En John Ford western
Grana ligger todimensjonal sort på bakken. Kjølig augustluft på bare knær. Duggfriskt. 40 minutter i Dasslers beste. En lav rullende romling fra sør i fylket. Morricones plystring på øret. En sølvpil suser i luften. Fartslek mellom lys og skygge. Hjertet slår to ganger for hvert steg. Sundown.
9 dager til triathlon i Kongsberg.
9 dager til triathlon i Kongsberg.
torsdag
Om at bli motiverad...
Storheten man føler når man krysser målstreken som førstemann er kanskje bare en metafor for størrelsen på manken. En organisert kamp om revir. Sivilisert? Vel...
Jeg fulgte Norseman i helgen fra sidelinjen. Fungerte som hjelpemann for han som omsider vant. En sann glede å se ting fra avstand.
Syklet fra jobb i går. 2t 10 min. Hadde 4 tråkk i verdensklasse. Passerte Cancellara over en bakketopp og sprengte feltet. Contador og Lance parkert i grøfta, hvinende, pustende. I mitt hode.
Jeg fulgte Norseman i helgen fra sidelinjen. Fungerte som hjelpemann for han som omsider vant. En sann glede å se ting fra avstand.
Syklet fra jobb i går. 2t 10 min. Hadde 4 tråkk i verdensklasse. Passerte Cancellara over en bakketopp og sprengte feltet. Contador og Lance parkert i grøfta, hvinende, pustende. I mitt hode.
onsdag
Om at segra...
Jeg lurer på om Dubya om 10 år kommer til å ta turen til f.eks Iran og unnskylde noen potensielle journalister tatt til fange, kanskje for å ha "spionert" på Vokterrådet... Selvsagt ikke. Unnskyldninger og slikt noe faller ikke lett der i gården. Pussig at Bill'ern blir hentet fram for å reise til Nord-Korea. Med suksess. Det vitner om en dynamikk og ydmykhet som du aldri ville finne hos Dubya og Cheney. En liten seier og oppreisning for det demokratiske USA altfor lenge undertrykt av totalitære republikanere. Synes jeg.
En mindre seier i går at jeg faktisk ble sist av samtlige som syklet opp til Hvittingen. Etter en pangåpning fikk jeg igjen bevist at styrke, O2 og maks er som det stort sett har vært, men at utholdenhet og stayerevne blir oppgaver utover høsten. Stjerner og planeter danset tango foran øynene opp bakken. Pusten var tung, sykkelen var tung, svetten rant, og pizzaen som ble spist altfor tett opptil trening truet med å ta nærmeste nødutgang.
Men jeg kom opp.
En mindre seier i går at jeg faktisk ble sist av samtlige som syklet opp til Hvittingen. Etter en pangåpning fikk jeg igjen bevist at styrke, O2 og maks er som det stort sett har vært, men at utholdenhet og stayerevne blir oppgaver utover høsten. Stjerner og planeter danset tango foran øynene opp bakken. Pusten var tung, sykkelen var tung, svetten rant, og pizzaen som ble spist altfor tett opptil trening truet med å ta nærmeste nødutgang.
Men jeg kom opp.
tirsdag
Postironmanblues
Er ingen vanlig 12-takts shuffle. Den går i B7 med full twæng! Ikke uvanlig etter konkurranser hvor mesteparten av året har gått med til full fokus på et stevne. Det er en lei tristesse, og akkurat passe farlig fordi hvis det går "åt skogen" så er det ingenting å falle tilbake på. Ingen andre stevner man har meldt seg på, ingen resultater å vise til. Spørsmål om nok trening, nok intensitet, rett utstyr, rett kjerring, rett bil og rett hus stilles. Det dukker opp et sted bak hypofysen til venstre for hippocampus. Øyeblikkets uoppmerksomhet. Landskapsbilder er ofte i fokus. Kanskje fordi vi står et stykke unna når vi observerer og tar "bildet". Linseverket vårt gjør sitt til at når vi ser ting på litt avstand så blir de kan hende klarere. Pause er godt. Det gir tenning.
Hvittingen (402 moh) skal beseires i kveld på MTB. Med en gjeng topptrimma noenogførtiåringer i sin aller værste midtlivskrise: hvordan slå kolleagen på birken om 4 uker.
Hvittingen (402 moh) skal beseires i kveld på MTB. Med en gjeng topptrimma noenogførtiåringer i sin aller værste midtlivskrise: hvordan slå kolleagen på birken om 4 uker.
mandag
Helg på innpust
Lørdag morgen 2t20 på mtb i Hof med tidligere norgesmester i sykling. Her ber jeg om bråk. Selvmedlidenhet og pust (les: hvining) på nye høyder opp 1.cat bakken til Hajern (25 min lang). Ryggen verket etter første terrengtur på 10 mnd...
lørdag ettermiddag: Kraftvask, sandpapir og høytrykksspyling på en gammel barneseng. Grunning, fiberreisning og mer sandpapir. Voila! En stykk sprinkelseng klar for maling.
Søndagen fullendt med 1t40 i skog og mark. Jobber med steget, og forsøker å lande så mykt jeg kan. Fornyelsens tid tar ikke slutt.
Jeg undres om det er fysisk mulig å sprenge et par av sine egne alveoler. Hundreognitti i puls i brattbakken gir negavtivt svar.
Ah, for en lykke. Man kan jo bli religiøs av mindre.
lørdag ettermiddag: Kraftvask, sandpapir og høytrykksspyling på en gammel barneseng. Grunning, fiberreisning og mer sandpapir. Voila! En stykk sprinkelseng klar for maling.
Søndagen fullendt med 1t40 i skog og mark. Jobber med steget, og forsøker å lande så mykt jeg kan. Fornyelsens tid tar ikke slutt.
Jeg undres om det er fysisk mulig å sprenge et par av sine egne alveoler. Hundreognitti i puls i brattbakken gir negavtivt svar.
Ah, for en lykke. Man kan jo bli religiøs av mindre.
fredag
Om at mala
Har kjøpt maling i dag. Jotuns oljebaserte med 80 glans. Skal male barnesenga til den vesle jenta vår som kommer i begynnelsen av oktober...
Henter hjulet mitt på butikken etterpå. Hadde røket en eike. Klar for MTB i skogen nå.
Det handler om å ta grep. Før magan blir for stor.
Henter hjulet mitt på butikken etterpå. Hadde røket en eike. Klar for MTB i skogen nå.
Det handler om å ta grep. Før magan blir for stor.
Om at trena...
Jeg har egentlig aldri vært glad i å trene.
Svette lukter skikkelig vondt, og det er først når man er skikkelig godt trent at svetten ikke lenger lukter noe særlig. Amoniakk, NH3. Blandet med annet svineri. Nei fysj. Jeg liker ikke å trene. Jeg vil helst gjøre andre ting. Som å lese en god bok, eller drikke et godt glass italiensk rødvin. Barolo. Barbaresco. De knuste nebbiolodruenes 7. himmel.
Men når det er sagt betyr ikke det at jeg ikke kan noe om trening. Jeg kan veldig mye om trening. Jeg vet nøyaktig hva som skal til for å vinne den pokalen til neste år. Og det er nettopp derfor det er så vanskelig. For det gjør vondt. Og det vil gjøre vondt. Mange ganger.
Svette lukter skikkelig vondt, og det er først når man er skikkelig godt trent at svetten ikke lenger lukter noe særlig. Amoniakk, NH3. Blandet med annet svineri. Nei fysj. Jeg liker ikke å trene. Jeg vil helst gjøre andre ting. Som å lese en god bok, eller drikke et godt glass italiensk rødvin. Barolo. Barbaresco. De knuste nebbiolodruenes 7. himmel.
Men når det er sagt betyr ikke det at jeg ikke kan noe om trening. Jeg kan veldig mye om trening. Jeg vet nøyaktig hva som skal til for å vinne den pokalen til neste år. Og det er nettopp derfor det er så vanskelig. For det gjør vondt. Og det vil gjøre vondt. Mange ganger.
Om at leva...
Å leve høres bedre ut på svensk. Synes jeg. Vi har alle vårt. Det er mitt topplokk. Enten det er kreatvie idéer ift arbeidet, eller kreative idéer ift trening og konkurranser. Jeg driver med triathlon. Og etter snart 20 år i sporten har jeg skjønt at jeg er triatlet. Jeg klarer ikke flykte fra det. Triathlon er en livsstil.
Vi er det vi gjør.
Vi gjør det vi mestrer.
Rastløsheten gjort sitt, og jeg vil tilbake. Det å slå andre er ikke egentlig viktig slikt sett, men å vinne en konkurranse det gjør noe mer. Gir noe mer. Man slår seg selv. Overvinner egen frykt, egne begrensninger, egne grenser.
Motivet mitt. Er den pokalen. Kongens pokal. Jeg er ingen utpreget monarkist. Men vi som vokste opp på 70-tallet liker jo stort sett kongefamilien. Vi er oppdratt til å gå i tog, flagge, hilse pent og tiltale kongen dersom vi mot formodning skulle treffe ham i skiløypa med Deres Kongelige Høyhet. Eller noe sånt.
Det har kanskje med prestisje å gjøre. Et øyeblikks storhet. Når man etterhvert blir voksen og skjønner at man hverken er udødelig, at penger ikke vokser på trær, at regninger må betales og at renta kommer i tillegg til avdragene, og at man på toppen av det hele egentlig er en helt ordinær passasjer på denne skuta vi kaller Norge, da vil man ha sine warholske 15. Prestisje, sportsrevyansk storhet, ekte champagne, kanapée, og dopingkontroll, samt ekstremt store mengder laktat kombinert med en usigelig glede.
Vi er det vi gjør.
Vi gjør det vi mestrer.
Rastløsheten gjort sitt, og jeg vil tilbake. Det å slå andre er ikke egentlig viktig slikt sett, men å vinne en konkurranse det gjør noe mer. Gir noe mer. Man slår seg selv. Overvinner egen frykt, egne begrensninger, egne grenser.
Motivet mitt. Er den pokalen. Kongens pokal. Jeg er ingen utpreget monarkist. Men vi som vokste opp på 70-tallet liker jo stort sett kongefamilien. Vi er oppdratt til å gå i tog, flagge, hilse pent og tiltale kongen dersom vi mot formodning skulle treffe ham i skiløypa med Deres Kongelige Høyhet. Eller noe sånt.
Det har kanskje med prestisje å gjøre. Et øyeblikks storhet. Når man etterhvert blir voksen og skjønner at man hverken er udødelig, at penger ikke vokser på trær, at regninger må betales og at renta kommer i tillegg til avdragene, og at man på toppen av det hele egentlig er en helt ordinær passasjer på denne skuta vi kaller Norge, da vil man ha sine warholske 15. Prestisje, sportsrevyansk storhet, ekte champagne, kanapée, og dopingkontroll, samt ekstremt store mengder laktat kombinert med en usigelig glede.
Erudite
Erudite comes from Latin eruditus, from e-, "out of, from" + rudis, "rough, untaught," which is also the source of English rude. Hence one who is erudite has been brought out of a rough, untaught, rude state.
Abonner på:
Innlegg (Atom)