Vino Nobile

Forventninger og (over)vurderinger skjer på mange områder. Brunello bl.a. er laget av Sangiovesedruer og er sterkt overpriset. Den rimeligere varianten fra samme område, Rosso di Montalcino går heller ikke hjem hos meg. I stedet kan kanskje Vino Nobile de Montepulciano gi "more bang for the bucks"? Mine olfaktoriske sensorer tar meg tilbake til Siena en nydelig junidag i år, hestene ble presentert foran det årlige racet som går på Piazzaen.

Rasedyrene ble ført stramt gjennom gatene til applaus og jubel fra de lokale innbyggerne. Jobbet de ikke den dagen? Jeg blir forundret over at vinen i de vakre enotecaene og gourmetburikkene holder samme prisnivå som på polet i Norge. Rike amerikanere og toskanasugende nordmenn gjør sitt. Åtte flasker røde gleder for sene høstkvelder, samt et par liter olivenolje. Spenningen og adrenalinet suser i skranken til Ryanair - blir det overvekt? Det er glede i god rødvin. Den dårlige skaper bare irritasjon. Og den værste er den overvurderte og den du lagret akkurat så lenge at korken tørket og røk i ren desperasjon. Vi snakker vel her om Nebbiolo- og Sangiovesedruens 7.krets i Dantes helvete.

Rasedyrene var ikke like mange under NM i Oslo i går. Kjente litt på energien i Maridalen og i skogen ved Sognsvann. Store variasjoner i både intensitet, effektivitet og sluttresultat. Mange stive kropper i triathlon. Lite rotasjon i hofter og overkropp. Liten bruk av armer og skuldre. Altfor mye tripping på tunge bein. I sum gir det lite fart. Jeg noterer meg dette i mitt hode.

Skogen i Holmestrand en søndag morgen i midten av august er bløt og tung. Det renner bekker på stien min. Jeg hører det knaker i noen grener. Elgen er nær. Tar en pust og en strekk. Solen er fremme etter mange dager i dyp depresjon. Alene i to timer med elementene. Dette er min skog. Her er hjemme. Toscana er vakkert og lager mye flott vin, men dette er hjemme.