Lørdag morgen 2t20 på mtb i Hof med tidligere norgesmester i sykling. Her ber jeg om bråk. Selvmedlidenhet og pust (les: hvining) på nye høyder opp 1.cat bakken til Hajern (25 min lang). Ryggen verket etter første terrengtur på 10 mnd...
lørdag ettermiddag: Kraftvask, sandpapir og høytrykksspyling på en gammel barneseng. Grunning, fiberreisning og mer sandpapir. Voila! En stykk sprinkelseng klar for maling.
Søndagen fullendt med 1t40 i skog og mark. Jobber med steget, og forsøker å lande så mykt jeg kan. Fornyelsens tid tar ikke slutt.
Jeg undres om det er fysisk mulig å sprenge et par av sine egne alveoler. Hundreognitti i puls i brattbakken gir negavtivt svar.
Ah, for en lykke. Man kan jo bli religiøs av mindre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar