Mange vil til Ironman VM på Hawaii. Ulike motiver. Mange drømmer. Noen har sett Tv-sendinger og fått gåsehud - Dit vil jeg! Er det ibsenske motiver for å holde på med dette? For vi er vel alle gjennomsnittsmennesker.
Lekser (trening) er en ting - eksamen (konkurranse) noe annet. Jeg kikker litt på disse bøkene innimellom (Friel / Byrn) og det er mye klokt der, men føler at de likevel legger litt begrensninger ift utførelsen i konkurranser... Jeg savner litt av den nordthugske gusto hos norske triatleter. There is a thug in Northug. En "bølle". En "lømmel". Vi finner de andre steder og. Armstrong. Boonen. Vi andre skal nærme oss så forsiktig [Wel fuhk thāt, man]...
10x100m på fotballanlegget, start hver :45. Barbeint. Fotballkamper i bakgrunn. Noen rister på hodet. Jeg rister tilbake. Best uten ball.
Armstrong er vel ingen "thug". Han er vel inkarnasjonen på en kalkulerende, planleggende og forutsigbar atlet - hvilke overraskelser har han kommet med, hvilke rykk har han gjort som har kommet bardus på? Nei - dårlig valg av eksempel Kristoff - Mike Pigg, Kristofer Larsen og Even Olsen - da snakker vi.
SvarSlettDenne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettIdrettsfolk er som oftast keisamme. Typisk for toppidrettsutøvarar er at dei er flinke til å følgja (trenarens) ordre og planar.
SvarSlettThoreau: «The mass of men lead lives of quiet desperation.» Somme greier ikkje å halda seg i ro og blir langdistansetriatletar.