The Neverending love/hate story...

Om to-og-sytti timer begynner jeg pappaperm. Da skal maling være maling frem til begynnelsen av august. Lørdag morgen reiser jeg til USA. To uker ferie. Gjøre ingenting. Ikke svare på e-post. Ikke måtte ta telefonen.

Skal bare være noen dager i Texas før vi reiser opp til New York og deretter Boston. Se oss om. Drømme litt. Løpe i Central Park. Være turist og gå helt bambus i en av verdens beste sykkelsjapper.

New York to ganger tidligere. 2002 og 2004. Alltid et vell av følelser og Wow'er som dukker opp. Brooklyn Bridge, Chrysler Building, Flat Iron, MOMA, Broadway...

G7(#9)

Det hender man hører musikk som treffer strengen i hjerterota så brått og brutalt at man mister balansen. Etter å ha fått Jimi Hendrix nye plate i hus følte jeg meg egentlig ikke hensatt til 1969. Tanker om Woodstock streifet meg ikke. Ikke Isle of Wright heller. Det jeg tenkte på var tidløsheten. Jimi med gitaren, mannen med brusehåret, som tenkte pompøse tanker, som kunne høres ut som et helt Mariachi-orkester. Å fremskaffe slik lyd for over 40 år siden,