Artifice

Når tåken har lagt seg og solen igjen er synlig over tretoppene da skal jeg ut å sykle. Ingen er syklister i dag. I dag er vi svømmere og løpere. Vi er sjakkspillere og turnere. Det er hardt å være syklemann.

Hybris

Blant de aller tidligste skrevne historiene finner vi Gilgamesj. Mannen som var litt gud og litt menneske, men som utfordret gudene og bli sterkere og større enn størst. Bygge stort. Klatre høyt. Larger than life. Al Pacino på speed.

Sigaretter og dopamin

Grønn trøye ble et verdig punktum for historien om Norseman i mitt liv. Nå skal de etterhvert bli fortellinger. Som skal deles med barn og etterhvert forhåpentligvis barnebarn. For det er fortellingger dette er. Historier om drømmer og reiser. Historier om trening, planer om trening, og ikke minst reiser til Provence. Om antall høydemeter tilbakelagt...

Mediocrisity

I dag starter vi med et spørsmål. Hvordan ville du lagt opp løpet dersom fasiten var kjent. Hvordan ville du planlagt dersom du visste i ettertid at du sprakk etter 17 kilometer løp. Ville Noah en gang begynt på skuta si når han ser verden av i dag? Ville han laget flere skott? Gitt f--n i hele prosjektet og begynt med golf?

Etter en særdeles vellykket Hove-triathlon der alle eksperimenter må anses som vellykket var det med ro i hjertet og stive bein jeg satte med på flyet til Istanbul for et par uker siden. De som har fulgt med her, vet at Istanbul er et sted jeg har anbefalt for både ettertanke, hverdagsfilosofi, flørting med religion, øving av prutekunnskaper, samt smaking av ukjent rødvin av merkbar god kvalitet.

Dei gamla er eldst...

Ja, glemte å si det. Ble jammen 2. plass gitt... I mine nye Zoot sko og Zoot shorts ble det et kjempeløp. Tok teten etter 300 meter, men ble hentet inn etter ca 8-9 km. Bet meg fast, men hvem hadde visst at det var 620 høydemeter? Ikke jeg. Spurtoppgjør om sølvet. Angrep med 400 meter igjen men sakket litt for å se om byttet kom forbi. Det gjorde det... Tok nakkegrep, strupetak, jiujitsugrep og innersving og blåste forbi...

California

Så var ferien snart over. Vinterferie, påskeferie og sommerferie i en smæle. Uff, koster å være kar. Koster å kjøre rundt i stor SUV og drikke våre ikke fornybare ressurser. Det får bli med denne ene gangen...

Lyset er tilbake

Landet på Gardermoen fredag. Palme byttet med gran. Sand med snø. Sandal med beksøm. Fytti hælvete det er godt å komme hjem til kulda. Starbucks hadde dem fått der oppe på romerrike. Lang kø som forventet. Men er det kanskje blitt kaffe uten særpreg? Bare sjelden kan man ane nyansene av Yirgacheffe og Sumatra bak de mørkbrente glaserte bønnene.

Mitt skip (mitt kjøkkenskap) er lastet med Starbucks kopper fra alle verdensdeler. Kaffen smaker best i koppen fra Japan, selv om den blå med surfebrettet fra Hawaii gir de beste minnene...

Opportunisme

Må vi som triatleter egentlig forholde oss til Lance? Eller må vi bare akseptere at vi nok har med en av idrettshistoriens mest ekstreme utøvere både som menneske og som utøver? Var Lance et imperialistisk speil på østblokkens Jan og en forlengelse av den kalde krigens våpenkappløp? 
På hotellet i Abu Dhabi blir det tid til å tenke. Og til å konspirere. Tenker og konspirerer at sykkel- og dopkulturen ble drevet frem av tidligere syklister som var gått gradene og som nå satt som ledere.