tirsdag

Postironmanblues

Er ingen vanlig 12-takts shuffle. Den går i B7 med full twæng! Ikke uvanlig etter konkurranser hvor mesteparten av året har gått med til full fokus på et stevne. Det er en lei tristesse, og akkurat passe farlig fordi hvis det går "åt skogen" så er det ingenting å falle tilbake på. Ingen andre stevner man har meldt seg på, ingen resultater å vise til. Spørsmål om nok trening, nok intensitet, rett utstyr, rett kjerring, rett bil og rett hus stilles. Det dukker opp et sted bak hypofysen til venstre for hippocampus. Øyeblikkets uoppmerksomhet. Landskapsbilder er ofte i fokus. Kanskje fordi vi står et stykke unna når vi observerer og tar "bildet". Linseverket vårt gjør sitt til at når vi ser ting på litt avstand så blir de kan hende klarere. Pause er godt. Det gir tenning.

Hvittingen (402 moh) skal beseires i kveld på MTB. Med en gjeng topptrimma noenogførtiåringer i sin aller værste midtlivskrise: hvordan slå kolleagen på birken om 4 uker.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar