Storheten man føler når man krysser målstreken som førstemann er kanskje bare en metafor for størrelsen på manken. En organisert kamp om revir. Sivilisert? Vel...
Jeg fulgte Norseman i helgen fra sidelinjen. Fungerte som hjelpemann for han som omsider vant. En sann glede å se ting fra avstand.
Syklet fra jobb i går. 2t 10 min. Hadde 4 tråkk i verdensklasse. Passerte Cancellara over en bakketopp og sprengte feltet. Contador og Lance parkert i grøfta, hvinende, pustende. I mitt hode.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar