Filmen Heat har skildrer vel et av de mest intense oppgjørene mellom purk og røver. Michael Manns kryssklipping og bruk av håndholdte kamera gjorde sitt til at man virkelig følte seg til stede.
Fullt så tilstede var ikke jeg da jeg ble robbet for ryggsekk med laptop og kamera i Barcelona forrige uke. En fasjonabel butikk med fine skjorter gjorde at jeg mistet oversikten i brøkdelen av et sekund. Som de fleste som ferdes på Las Ramblas hadde jeg også et par ekstra øyne i nakken, men etter en lang dag på jobb, var oppmerksomheten akkurat i passe lavgir, og på et par svisjer og tre svosjer var sekken borte. Now you see me, now you don't. Jeg tenker på tyven og min påtatte vrede. For hva hjelper det å være sint...
Jeg er bare akkurat passe skuffet over materialismen og ungdommens råskap.
En langtur langs stranden og blant ærverdige bygninger gjorde humøret litt bedre. Og verre, da jeg etter hjemkomst oppdager at alle bildene mine - alle skriveriene mine fra ulike turer har ligget på C:\ og ikke på serveren. Ikke har jeg tatt så lett på back-up heller. Hjemmemaskinen er backet opp, men jobbmaskinen har liksom alltid vært i nærheten og at den skulle bli stjålet i det jeg trodde var et sivilisert land - Ha! Etter å vært x antall steder i Asia, Afrika, Sør-Amerika, Tyrkia (!), til og med blant kjerketjuver og lømler i Roma og i industriområder innerst i Adriaterhavet; Ikke engang da har jeg trodd eller følt at Nu - i dette øyeblikk er det slutt - nu forsvinder mine bilder og mine skriverier... Ikke engang i James Lee Burkes New Orleans. Og der er det passe røft. (Ok jeg overdriver litt, jeg har ikke fysisk vært i lower 9th ward, men jeg har sett det fra bilvindu, så det teller vel?) But I digress...
Bildene er borte. Treningsdagbøkene med all treningen min er vekk. Mine 850 timer i fjor og 900 timer året før det (Bløffmaker ville min mor sagt).
Lørdag i Vestfold - Sol, 6 grader C. Løping og svømming skrinlegges. Sykkeltur i solskinn gjør at jeg ikke går helt i kjelleren. Og tjue-km-runden min i går som aldri(!) noen gang har blitt løpt så fort (og det er sant.)
Det er noe spesielt med en helt ny laptop - jeg tenker på Alf Prøysen og fargestiftene hans. Blanke ark, ja det er noe med det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar