torsdag

Lettlurt

En finstemt cello må være et av de mest behagelige instrument som finnes. Lyd som en menneskestemme. Truls Mørk bitt av flått. Jeg sender ham noen gode tanker. Har tenkt på hvordan jeg ville følt det hvis jeg f.eks ble døv. Bob Dylan har gitt ut en jule-CD. Den ligger foran meg på bordet. Jeg får meg liksom ikke til å sette den på. Jeg vet den er helt sjef, Dyllærn speller julemusikk lissom... Ha ha. Fortsatt noen uker igjen til jul da. Jeg føler jeg må nærme meg litt forsiktig . Kanskje i morgen da.

Stempler inn hjem fra jobb. Madison Amélie ruller på sofaen. 7 uker gammel. Hun pludrer og jamrer litt. Alltid sulten, lik sin far. Det er som en sånn Odd-Børretzen-Evigvarende-klump-i-halsen-ærverdig-følelse hver gang jeg holder henne. Min datter. Som ler og gurgler  hver gang jeg bytter bleia. Eller gir henne litt flaske. Min kone rister på hodet. Ler av meg, den lettrørte. Vi danser og synger etter the Lovell Sisters nye plate. Time to Grow. You can take the girl out of Texas, but you can't take Texas out of the girl.

Vastus medialis, rectus femoris, soleus, gastrocnemicus og de små naboene og senevennene vil ha mer. Intervallene fra i går er absorbert på rekordtid. Nevrotransmitterne snakker samme språk for en gangs skyld og forteller meg at Joda, du kan godt løpe i dag og ... Jeg  legger Maddie i vogna, skifter og trekker ut på ny tur. Bena er jammen lettlurte når hodet er skrudd på med riktig gjengetapp. Minus null og en halv. Førti minutter ren harmoni.

Barcelona og Gaudi på søndag. Minner meg selv på at franske Grenache tilsvarer Garnacha i Spania...

1 kommentar:

  1. Eg har alltid hatt ein mistanke om at idrettsfolk er utruleg keisamme. Ikkje du. ¡Hable con nosotros!

    SvarSlett