Etter 30 km i ørska kom balansen tilbake. Ambisjonen om pallplass ble nok en gang redusert til en kamp om bare å komme i mål. Av kroppen er det bare fillebiter igjen.
For hva gjør man når all futt er borte. Jo da siterer man bibelvers om mørke døsdaler og synes i stor grad svært synd på seg selv. Tenker på (alt mellom) himmel og jord. Spiser banan, drikker cola og håper intenst at totakteren skal starte igjen. Men ingen choke, ingen start. Ingen start intet håp. Der og da var nok nok. Klarer ikke omsette mengder av kunnskap om trening kosthold til handling for egne løp. Mye lettere å fortelle andre hvordan det skal / bør gjøres. Ærlighet gjør jævlig vondt når det er 25 km igjen av en maraton og man forsøker å løpe, men man blir gått fra av andre deltagere...
Korrupsjon og latskap blant de svømmetekniske delegerte gjorde sitt til at svømmingen ble en løpsetappe for historieløse og lavpannede walisere og engelskmenn som ikke ville duppe sitt legeme i meget salt og kaldt Atlanterhavsvann. Undertegnede (moralens vokter) la på svøm umiddelbart og hadde ved vending etter første bøye på 450 meter et par hundre bleke juksere foran seg. Tenna ble bitt sammen. Hardt. Saltvann smaker ikke under noen omstendighet godt og tankene gikk til sjømenn fanget på flåter under 2. verdenskrig. Når fokus flyttes fra "fremad-storm-jeg-skal-vinne" til skumle historier om folk som sitter i uker på flåter og drikker saltvann, ja da er fokus på feil sted. Sendte Tom Hanks noen tanker og gulpet meg videre.
Sykkelen ble brukt og misbrukt som våpenet den er. Etter under pari sykling i begynnelsen av august var det mye selvrespekt og testing av setemuskulatur som sto på spill. Det mest fornuftige man kan bruke penger på etter mat, potetgull og rødvin er massasje. Har endelig fått satt fingeren på (bokstavelig talt) noen muskelknuter nederst ved sitteknokene. Har slitt med dette siden Ironman i Østerrike i 2007, men nå vet jeg hvertfall hva som har vært galt. Justering av sittestilling kort før en Ironman er ikke å anbfale. Men sitter nå som en statue på en hvit og rød Giant. Hadde bare statuen omsatt 21 års kunnskap til litt bedre selvkontroll og pacing kunne det blitt bra.
Av sted i motvind rett vest. En kjempediger hårføner stilt inn på kuling og storm. Koste meg bortover og fikk etter 25 km selskap av min gode reisepartner Mr Guldhav. Fikk vekslet noen ord og byttet på å "dra" de neste 40 km. Ble nok litt i overkant og ha kjente så nært på, for det gikk bra unna helt til Mr Technical gikk i "vantet" som en annen biljardkule. Han fikk bremset litt ned fra 55 km/t før han gikk i bakken. Skarp og uoversiktlig sving. Jeg husket svingen fra trening og la meg på tangenten. Han bak meg skjønte ingenting og sneiet Erik før han gikk rett i veggen. Smadret sykkel og sykebil. Ingen navn, ingen blomster. Antar han er skrevet ut nå. Erik kom seg på beina så jeg tøffet videre. Skjælven selv jeg. Fikk et glimt av ham bakover og skjønte han var ok. Men ble ensomt siste 11 mil. Gjennomvåt av svette fikk jeg stabbet bort til teltet og kjørte litt striptease for de lokale damene som (u)klokt nok hadde meldt seg frivillige i skifteteltet denne dagen.
Løp. Holdt steget i 7 km og klappet helt sammen. Drømmen om palmesus forvitret. Drømmen om ni timer neste sommer forvitret. Drømmen om ti timer i denne løypa forvitret. Klokken hang til og med igjen på sykkelen. Så null begrep om lengde, fart, tid. Null begrep om det meste. Ble hentet av Captain America (Erik) etter ca 15 km. Noen korte gloser om vær og vind før jeg var ytterligere redusert til seig Barbarpappa.
Hofta holdt. Kneet holdt. Ryggen holdt. Merkelig etter å ha løpt, jogget, gått og stabbet 42 km. Ble mange high-fives med barna blant tilskuerne de siste kilometerne. De synes det er fryktelig moro. Og det hjelper på humøret. Jublet som en vinner da jeg nærmet meg mål. Passe rørt over egen prestasjon. Ferdig snakka.
Nå er høsten her. Orket ikke en gang fylle rødvinskvota fra Spania. Plenen må klippes. Huset må beises. Det skal svømmes. Og det skal sykles i skogen. Også blir det vel en tur til Roth neste sommer.
Stupid is as stupid does...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar