Limet

Som atleter med full fokus på egen fysikk, trening, kost og mat, er vi en ganske introvert masse. Under konkurranser og løp hører vi publikums brusing og publikum reduseres til fartsstriper i sidesynet (hvis vi løper veldig raskt).
Disse fartsstripene i sidesynet er på en måte limet som gjør oss til en familie i triathlon-Norge. Det er de kaffedrikkende, campingstol- og pledd-sittende foreldre og venner som stiller opp og gjør at vi har noen å vise oss frem for. Som med vennlige ord og tilrop gjør de mørke dagene litt lysere, og som gjør de lyse dagene til fester når det går vår vei. Med stoppeklokker og skjemaer står de der. Teller og roper, noterer og fotograferer. Egne idrettskarrierer lagt på hylla. Sønner og døtre som følges opp og som gjør at drømmen om egen suksess på arenaen bare forblir en drøm, eller maner frem vage minner fra egen storhetstid. I tillegg kommer kjøringen til og fra. Alle turene med forventninger om nye bestenoteringer. Ventingen. Paraplyer og enda mer kaffe. Og innimellom, en sigarett eller to. Hjelp til festing av startnummer og glidelåsen påtdrakten. Kloke ord og en klem før vi hopper i vannet. Publikum er der. Publikum forventes å alltid være der. Det er nærmest sedvane at de er der. For et stevne er liksom aldri helt vellykket hvis det ikke er publikum tilstede.

Denne uken døde en av triathlon-Norges aller flittigste og beste publikummere. Faren til en gammel triathlon-kamerat. Det var brått og vondt. Etter samtalen med sønnen dukket minnene opp. Alle turene vi har møttes, både i utlandet og på hjemmebane. Alltid blid. Alltid positiv. Alltid med sneipen i kjeften. Jeg har sjelden hatt med noen hjemmefra og følt meg noen ganger litt, ja - ensom. Men har jeg sett Torill og Knut, så har jeg alltid tenkt - De er i hvertfall her. Da er det i hvertfall noen som kommer til å heie på meg og... Jeg husker bilturer til vestlandet. Lange løp i utlandet. Røykfylt bil men alltid med interesse og glede over å se både oss andre og egne sønner i aktivitet. Ofte har jeg tenkt - for en far... Det blir en litt stillere triathlon-sommer i år.


Unik. Takk..