Hotellet har langt basseng og gode tredemøller. Sjelden jeg opplever å heve svømmeformen ettrer å ha vært på tur, men lange basseng er som en forsmak på det helligste vi har om sommeren. Åpent vann. Man må tenke linjer og fremdrift. Kuala Lumpur. Fuktighet og sol.
Seriøst. Med lyset som kommer i slutten av februar begynner mørketidssyndromene å slippe taket også. At desember og januar og halve februar har gitt en kilo eller to ekstra å slite med overskygges av gode minner fra østens kjøkken og Provences' gjærete druesafter.
Mer seriøst. Vi som ikke er skapt med ski på beina, jeg føler vi har det tøffere vinterstid enn de som er unnfanget i en igloo og fostret opp på blå swix. Jeg drømmer meg oftere og oftere tilbake til brosteinsbelagte tyske gater eller sønnavind på the Big Island i Stillehavet. Hodet har vært innstilt på å gjøre andre ting, men å ligge pal på et hotellrom og lese bøker går egentlig bare så lenge før brakkesjuken blir kronisk. Følelsen av å komme til et nytt hotell er alltid preget av skepsis. Åssen er treningsrommet? Bassenget?
På reiser forsøker jeg å ha noen triks klare så jeg skal komme meg gjennom uka. Har ofte en timeplan for den uken jeg er på reise. Jeg spør meg selv, hvor lite kan jeg trene for å opprettholde formen mens jeg er på tur? Sannheten er at med jetlag og tidsforskjeller ofte er vanskelig å stå opp om morran. Særlig hvis man reiser østover. Er det slik at søvn bør prioriteres foran trening. Både ja og nei. Noen ganger er det ren frelse og starte eller avslutte dagen med 30 minutter på tredemølla. Andre dager er det skjærsild å forlate rommet for å trene. Løsningen er da enten litt yoga eller svømmeøvelser med strikken. Forebyggende øvlser for skuldre er gull verdt og sjelden noe vi tar oss tid til under normale omstendigheter. Da er det det rene råmaterialet av treningstimer som produseres. Hvis jeg klarer å trene litt mer enn minimum av det jeg har forespeilet meg selv er reisen i seg selv en suksess. Da er humøret bedre og jeg kan heve blikket litt opp fra egen navle og beskue pagodene med den nysjerrighet og verdighet de fortjener.
Andre triks og enkle læressetninger er å ligge unna kakefatet og søplematen når man reiser. Ofte er det de mest fantastiske matfatene vi har foran oss. Men, jeg vet hvordan det smaker, det er søtt og litt surt, og det gjør meg ikke lykkelig på lang sikt. Havregrøt med nøtter og annet korn er traurige greier ved siden av allskens ingefærkrydrete sauser og marinerte kyllinger eller babypølser med egg, bacon og bønner, som ikke er traurig, men som gjør magen til en lecablokk.
Etter en særdeles tung vinter her i Vestfold investerte jeg i vinter i tredemølle. Kreativiteten kjenner ingen grenser og jeg løper bedre enn på flere år. Etter eget sigende syklet jeg i fjor bedre enn på flere år. I tillegg svømmer jeg vel nå bedre teknisk enn jeg noen gang har gjort. Hvis jeg får omsatt det i fart, så er det vel ikke grenser for hva året kan bringe. Hvisomattedersomatte. Jeg skulle jo egentlig gi meg... Altså, dette er egenprodusert lureri. Siden jeg har vært på kjipern når det gjelder føring av treningsdagbok vet jeg egentlig ikke åssen ståa virkelig er. Men vel hjemme er vel og aluminiumsbassenget sparker hardt tilbake for hver 25. meter.
