Syting, klaging, og nye batterier

I går debuterte Haile G. i New York. Benket meg til med julekake og kaffe.
Men. Han ga seg og så ga han seg. Skal han nå bruke tida si med familien, eller bygge flere hoteller i Etopia. Skal han gå rundt med en Nikon, knipse bilder og nyte den såkalte friheten? Går han tilsvarende gjennom den eksistensielle krisen det er å avslutte noe man kan godt? De beste gir seg på topp. Vi middelmådige er dømt til evig arbeid og uforløsende intervaller in Limbo.

Som en slags tilfeldig reisende med verden som arbeidsplass er jeg kanskje blitt mer blasert enn de fleste. Og det tynger meg i dobbel forstand. Gode hoteller og mye god mat. For mange ville dette vært en slags pakke fra oven. Jeg ser hit og jeg ser dit  - hva skal jeg med dette?   De fleste begrenser kanskje sin drømming til en årlig sydentur. Om jeg er den priviligerte forteller jeg likevel sjelden noenting. For ingen spør. Og det er nok greit siden byen vi bor i ligger ganske nær Jante. Det hender kanskje jeg forteller taxisjåføren på vei til jernbanen eller flyplassen hvor jeg skal. Mest på grunn av den trykkende stillheten. Som i filmen The Accidental Tourist  er jeg blitt både den introverte og den anonyme. Når klodens hvite flekker er kartlagt og jeg nå har festet minst én knappenål på alle kontinenter (unntatt Antarktis) må jeg lete andre steder etter tilfredsstillelse.

Etter noen treningsøkter forrige uke råder fortsatt ambivalensen for hvorvidt min vei fortsetter langs den smale triathlonveien, eller langs den uopptråkkede snirklete stien merket Noe annet. Så fra uventet hold skjer det noe. Det gror og vokser. Gudmund Snilstveit kliner til i Ironman Florida for et par dager siden. NM i Holmestrand var langtfra noe blaff. Solid svømming og råsterk sykling. Litt bedre timing og pacing på løp, unngår han kollapsen den siste milen. At noen snarlig får hull på byllen som har ridd norsk triathlon i nesten 20 år er så utolig befriende. For dette er døråpner og motivasjon i ett og samme.

Jeg hogger derfor litt videre i steinura mi og ruller steinene nølende men likevel oppover noen bakker til før jeg gir meg. Tom konto og noen knappenåler til på kartet mitt. Reiseplan ligger annet sted på siden.