Kvinnekroppens kraft

Og med ett var vi tre. Alt annet blir helt uviktig og jeg står ikke lenger i fokus. En vindunderlig følelse. Jeg stiller meg ydmyk og totalt uforstående til den styrken og kraft som kvinnekroppen utviser under fødselen. Man kan se bilder og studere prosesser, men å se mor og barn, morkake, navlestreng, og den første sugerefleksen viser hvor kompleks denne verden er, og hvor lite vi mennesker egentlig forstår. Et pikebarn på litt under tre kilo og 47 cm lang ren lykke.

Helg på sparket

Våte juli- og augustdager fortrenges med vakre septemberdager. Våtdrakten som var pakket bort hentes frem. Vi skal krysse Gjersøen på langs. Det er alltid stort å svømme ute på høsten. For to år siden svømte jeg så sent som i november. Det beste er at det mangler både måker og mennesker. Manetene er gått i oppløsning.

Tærne blir numne i 13,5 graders vann, men 5,7 km går mye raskere enn antatt. En 6,5 km løpetur tilbake til start blir dagens utbytte. Søndagens tunge skuldre og stive nakke forsøkes roet med en scone og god nykvernet kaffe. Da det ikke funker blir det 20 km asfaltløping i stedet. Maifart i september kan bli bra.

Peyote

I Big Bend i vest-Texas vokser det en bitteliten kaktusblomst. Jeg fant ingen. Det er ingen tabuer lenger. Samfunnet er ferdigmøblert. I vår søken etter svar forfaller vi til reality-tv og kikking. Big brother feirer ti år. Christer Falck en semigud - jeg gremmes. Lyspunktene er likevel at man finner en slags sympati eller intertekstualitet på tvers av vedensveven gjennom blogger og likesinnede. Kanskje besvares våre spørsmål om levd liv og drømmer gjennom treningen. De vonde knærne holder oss i hvertfall våkne.


Femten gode km gjennom skog og på grus i går kveld. Dei vakre hestane på Holtan gård kjenner meg att no.

Windbreaker

Frisk høstluft hjemme. Nye sko ankommet med UPS. Min favorittmodell fra den tyske giganten. På med jakke og bukse. En tynn nesten vindtett en i dag. Vet ikke hvor lenge jeg skal løpe. Skal bare prøve skoene. Hard god såle. Føttene justerer seg raskt etter å ha vært innom en annen modell fra en annen fabrikant noen måneder. Akillessenen holder seg stram og fin uten ømme punkter. Skrur opp farten. Holder høyre i Y-krysset der min løype vanligvis går til venstre. Ikke for ivrig nå da. Skal bare ha en kort tur. Låra er fine. Pusten likeså. Varmt og godt under den semi-vindtette jakka. Det er slik jeg må trene hvis jeg skal til Hawaii. Kle meg godt og svette mye. Kjenner perlene i min hårløse panne. Energy Lab for mitt indre. Holder unna for de som kommer stormende bak. Etter en gnistrende sykkeletappe er det jeg som ligger som første amatør- 16 plass totalt. Jeg kjenner jeg holder.

Den gule skiva som styrer livet på jorden henger allerede lavere på himmelen etter en uke i Kina. Men jeg kan se den; gjemmer seg ikke bak gardiner av tåkerøyk. Grusen på gårdsplassen i nr.8 spruter. Klokken viser 55 der den på denne runden normalt viser 1:05. Ny jakke og nye sko - Made in China...

Privilegier

Forstadene med tekoking og matlaging på fortauene. De flittige arbeiderne vandrer til og fra. En lokal kjøpmann utviser stor balansekunst med 72 stk kanner stekeolje sirlig sortert og pakket bak på sykkelen. Intervalltrening i Guangzhou handler neppe om Pirie, Zatopek eller Friel. Gårsdagen viskes ut med morgendagen. Med 10 millioner andre i en by som kappes om veier og oksygen og mat og drikke er vi de priviligerte.

30 minutter på tredemølla med 4.25 fart og 30 minutter jevn fri i bassenget gjør underverker etter en 14 timers flytur. Jeg slapp "monkey class" denne gangen. Rent treningstøy, proteinshake, 8 bar i dekket, 7,5 timers dager, fem-minuttere, internettfora og blogger er sterke kontraster. Men Sisyfos nye hjemsted er likevel snart glemt.