Syvogtyve timer i sus og flystøy er bare et vagt minne. Brutt søvnmønster og tenker på niks og forsøker å sove. Halvsøvn er bedre enn ingen søvn.
Skrur sammen sykkel og rusler opp til super'n. Samme vareutvalget som i Texas. Samme melken og samme brødet og samme smøret. Nostalgien tar meg. Vann i kjeften da jeg ser en Porterhouse på 600 gram. Fabler noen øyeblikk om tørris og vakuum-pakking... Det blir med quinoa og kylling, jams og fersk salsa, øko-peanuttsmør og noen skiver Virginia Black Forest Ham - mmm mmm mmm.
Skal møte Arild T for et par inspirerende timer på sykkelsetet. Triller ned mot sentrum av Kailua. Smilet blir bredere når Stillehavet åpenbarer seg. Krystallvann. Triatleter vinker. Kjører forbi Karen Smyers på morgentur, hun vinker og smiler sitt sedvanlige brede smil. Jeg roper "Hey Karen!" Får gåsehud. Dette er Mekka og jeg er på vei til Kaba. Smilet går nesten rundt. Jeg har kommet hjem. Bråvåkner da en morragretten jævel med trailerbart roper ut av vinduet - Get off the road F-ckhead! Jeg tenker et øyeblikk på om jeg skal svare. Men han har kanskje 357 - og jeg bare CO2... Men ikke om en slik dust skal ødelegge denne dagen!
Lavaland er det det er. Akkurat som ventet. Vrir det positivt og tenker at på lengre sikt kan det gi næring. Vind fra sør. Overskyet og til og med noen regndråper. Blåser gjennom 80 km. Svetter som en sil. Lever. Bor det virkelig folk i Norge?
Tar noen svømmetak etter sykkeltur, og den første jeg møter i dette enorme akvariet er Nemo... Jeg gliser så bredt at jeg må svelge unna litt saltvann. Hagemann og Holmestrandsfjorden blir aldri det samme etter dette... Opp av vannet møter jeg Chrissie Wellington. Morn du!
Told you man!
SvarSlett