Pb (plumbum)

Cape Town

I forrige uke satt jeg i Cape Town og stirret ut mot Robben Island. Tolv km unna satt min store helt i nesten tre tiår. Funderer på hva det må ha gjort med folkesjela og ha "Nilsen" der ute, (nesten) innenfor svømmeavstand og synsvidde? Et merkelig land. Galskap å ikke være lenger, galskap å ikke smake på en eneste Cab fra Stellenbosch eller engang lukte på en Pinotage...

Feberhete netter etter langkjøring og nitidig hersing med kroppen hører jo mai, juni og juli til... Skikkelig lei nå, men med litt svak hvisking av "VM" og "Hawaii" klarer jeg merkelig nok å mobilisere nok til å jage meg selv ut av døren - søker aerob terskel og nye kapillærårer. Og den som leter, han finner. Nye løyper på sykkel og løp kartlegges og prøves. Vestfold er større enn jeg trodde. Men dette livet blir for intenst... Likevel, hva skal til for at en nordboer kan klare topp 100? Pallen? Gå til topps i sin klasse? Jeg visualiserer og drømmer. Vekkes av stram akilles og ømme benhinner. Låra fyllt med bly.