Noen ganger motsatt. Da kan hun lire av seg en tirade av bannskap ispedd et og annet engelsk ord (glose). Til min datter snakker jeg norsk. Min kone tiltaler vår datter på engelsk. Mormor snakker spansk til Madison, hvilket jeg ikke skjønner så mye av. Desverre. På barnekontrollen i dag ble det foruten vaskine og bare litt gråt (tøff liten sak vi har) målt og veid. Hun ble funnet for tung. Spist for mye. Far ler. Rutiner som lages og dannes kan etter noen dager skylles ut med badevannet da alt er foranderlig. Ustanselig.
Menneskekroppen slutter aldri å forundre meg. Å ha vokst 25 cm på 8,5 mnd synes for meg helt utrolig. Det virker absurd. Babyen på bildet av forpakningen med våtservietter er helt lik, mens vesla vår har gått fra en liten sak på under tre kilo som virket som satt sammen av porselen, til en robust rabagast som plukker på babydokka og prater / skriker / roper / hviner / brummer / "ET-snakker" / ("Damien"). I dag tok hun tak i sofaen og reiste seg på kne. Hvor ble det av baby-tiden? Pappa-perm er uvurderlig. Jeg takker herved den norske stat som gir meg 6G (7?) for at jeg skal tråkke hjemme. Å være vitne til dette, og ikke bare bli fortalt ting etter å kommet trøtt og fæl fra jobb, er som et mastercard uten limit - Priceless.
Sentimental eller ei, årets første bad unnagjort med våtdrakt i dag. Fant både rytme og ro. Det å kunne ligge i en blikkstille vik å bare trekke vann er en opplevelse. Halvannen meter sikt, men helt uten brennmaneter.
Beina tunge som bly etter triggerpunktbehandling og relativt mye trening. Det å komme seg ut på en slags "dagen derpå" da all fornuft tilsier at i dag bør man ta fri - det er det som flytter grenser. Mentalt og fysisk. Bare det å få spinnet ut på sykkelen (puls <110) et par timer og en kosetur med BOB (Ironman-løpevognen) i halvannen time gir påfyll. Å ta en pause på 7 minutter for å vise jentungen en sprell levende topptrent travhest i det vi passerer en bondegård (far tar attpåtil mot til seg å klapper den) hvorpå hun hviner av lykke, nysjerriget og infantil vantro, gir meg minner for livet.
I forrige innlegg nevnte jeg konkurranse, konkurrering og penset innpå arbeidsoppgaver fram mot denne sesongen. Hvis man skal gjøre ting etter boka hele tiden, blir man kanskje bare uniform og ender som en svært lik utøver som den beskrevet i den aktulle boken man har valgt å følge... Da vil jeg heller være som oksen Ferdinand - ta noen minutter innimellom og "smell the flowers".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar