Endelig i Regensburg. Den siste uken har kroppen sitret og dirret av nervøsitet og spenning. Har jeg trent nok? Tunge bein og kort lunte.
Svømte 40 minutter uten drakt etter innsjekk i går kveld. I dag viser det seg at pga temp.fall blir det våtdraktsvømming... Nå var jeg så godt i gang at jeg nesten hadde sett frem til svømming uten... (ARILD: RETURRETT PÅ SPEED-DRAKTEN??? Ha ha ha...)
Leide en A3 TFSI, som jeg raskt fant ut har en helt grei toppfart. Autobahn er fin sånn...
Mye greier ifb med IM stevner. Regler av ymse slag og alltid noe som er helt unikt for akkurat den og den konkurransen... Fikk omsider surret meg ut i sykkel-løypa. Kjørte gjennom med bil først, deretter bakkene med sykkel. Her gjelder det å holde hodet kaldt. Håper det går fort, men ikke for fort...
Forsøker å sortere tankene og lage en slags liste over ting som går gjennom topplokket.
1. Mennesket er skapt slik at vi glemmer smerte. En IM gjør vondt, men også litt godt.
2. Jeg vet jeg har vært en raskere svømmer og en raskere syklist. Det kan jeg leve med.
3. I sum løper jeg bedre enn jeg har gjort. Det gjelder å få det ut. Flere solide brick økter i banken.
4. Den totale pakken - triathlonformen - er derfor svært god.
5. I triathlon settes alle kluter til mot ett stevne. Skulle ønske jeg hadde disse beina året rundt...
6. Jeg vet at hvis jeg skulle løpt en 10 km i morgen ville jeg perset.
7. Skulle jeg løpt en maraton i morgen ville jeg kommet langt ned på 2.40 tallet.
8. Demoner fra dehydrering i Wisconsin og Danmark dukker glimtvis opp.
9. Denne gang skal jeg drikke nok.
10. Ikke trampe for hardt i pedalene.
11. Ikke hisse meg opp over draftende tyskere.
12. Ikke ligge for lenge i rødsone oppover bakken her nede i Bayern...
Det skal modning til. Jeg føler meg som et godt rødt eple nå. Passe konsitstens. Sterk og kraftfull.
I forbredelsene de siste ukene har svømmingen desverre gått litt nedover fartsmessig, men styrken er der, og i min naivitet tror jeg den primære utholdenheten ligger latent... På sykkelen har jeg jobbet mye med sittestillingen. Sitter bedre enn jeg har gjort på mange år, og jeg klarer å få ned mat, selv om jeg sykler både langt og hardt. Smerter i korsrygg og glutaeus muskler er borte.
To solide Breakthrough økter etter NM på hjemmebane gjør at jeg føler meg bedre rustet enn noen gang. 3,5 time sykkel etterfulgt av 1t45 løp. Vært tålmodig og drukket mye i det jeg starter løpingen. Etter 2 km er det mye lettere å skru opp farten, og jeg holder meg hydrert lenger.
Pulsen er et eget kapittel, og den er sjelden høy lenger, likevel kan jeg presse tide ned og puls opp på 1 km intervaller.
Raceplan:
1. Kjøre konservativt på svømming. Det virker som en rask løype. Desverre er det strandstart. Bare tull. Burde klare godt under timen nå hvis jeg holder meg unna tyske never og slåsskjemper.
2. En mil flat sykkel før bakkene starter. Her går det fort. True pulsen ned. Kjøre kontrollert første bakken. Første kneika er ca 4 minutter før det roer litt, deretter stiger det jevnt det neste kvarteret. Få inn drikke og spise godt. 1 bar pluss en flaske og litt til i timen er ca 500-550 kcal/time. Gel etter 2,5 og 4 timer. Salt/mineraler i tillegg.
3. Holde hodet kaldt etter 120 km. Varmen kommer og det er lett å bli sløv. Få inn nok mat siste 90 minuttene. Her er det "rolling hills" og det er lett å tråkke for tunge gir. Etter 170k er det to rundkjøringer. Være forsiktig her...
4. Ut på løp: Ta med flaske på 500ml med ca 100 kcal. Holde jevn fart og frekvensen oppe. Få ned flasken over 2,5 km. Skru opp farten etter dette.
5. Jevnt og trutt frem til 20-25 km. Her begynner helvete...
PS: Kunne ikke sende bilde av sixpacken... Er ikke noe igjen... Lean, mean, tri-machine.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar