Fikk logget 8 turer på sykkelen i forkant av Norgescupåpningen og rakk noen tusen meter i vannet. Optimalt? Selvsagt ikke, men livet må dreie seg om noe mer enn bare trening. For timesvis med vandring på asfalt og besøk på MOMA kan jo ikke erstatte 4x4 eller 5 timer sykkel...
Som den turistguiden og stedskritiker jeg har blitt, kan jeg få anbefale en hverdagsmorgen på Zabar's ved 81st & Broadway. New Yorkers med "Coffee (lotsa creme lotsa sugar) and Evr'thing bagel w/ cream cheese". Lesende i New York Times. Det gir i hvertfall meg mental og kreativ inspirasjon. Løping i Central Park er jo et must. Det er småveier på kryss og tvers og man finner kanskje en bekk som gjør at man ikke helt skjønner at man samtidig kan være på Manhattan. Et yrende fugleliv og sjeldne trær donert av rikinger. Dette er New York. Det er artig å skrape litt i overflaten, artig å se på menneskene som sliter seg ut for å kunne bo der. Og artig å komme hjem.
Siden middagstoppen nærmer seg beslutter jeg å dele mer av mine erfaringer og kunnskap om trening og triathlon. Etter fjerdeplass lørdag er følgende analyse klar:
1. Åpnet bra på svømmingen. manglende utholdenhet (etter for liten kontinuitet i treningen) gjorde at svømmetaket ble kortere og kortere. For mye trening i speedsuit i hele vinter gjorde at hurtigsvømming i gammel badebukse ikke fungerte optimalt. Etter korrigering av taket i våres fungerer ting veldig godt i vannet, og jeg er etter et par dagers surmuling egentlig fornøyd med at jeg svømte såpass greit etter bare fem svømmeøkter i mai.
Oppgaver utført: Isettet av hendene og press på vannet det første halvsekundet. Dette skjer gjennom at man gjør en "outsweep" før man krummer albue og underarm. I tillegg har jeg jobbet med utgangen av taket. En skråstilt venstre hånd har gjort at jeg har mistet trykket på vannet under avslutningsfasen. I tillegg har jeg bommet litt på timingen med bein kontra arm. Mye trening gjenstår men jeg er på rett vei! Herlig å gjøre nye oppdagelser i en alder av 37 1/2.
Ellers bør hofterotasjonen nevnes. Har jobbet med kjernemuskulatur etter innkjøp av RedCord. (har hatt dette på jobben og brukt i vinter pga dårlig rygg, skeiv ramme, kort høyrebein og generelt dårlig holdning...) Det sitter så mye kraft i mage/rygg/hoftepartiet at det er galskap å ikke benytte seg av dette. Hvis man kun bruker armene som fremdrift vil det aldri gå fort. I tillegg har man et helt arsenal av muskler i ryggpartiet som gjør at man kan få et voldsomt trykk på vannet. Aktiver aktiver aktiver! Følgende videoklipp viser brukbar armbruk (outsweep og frontkvadrant ses såvidt ved 43 sekunder på venstre arm.) Dette er før jeg ble obs på timingen, og beinbruken er noe rotete. Undervannsbilder legges ut litt senere.
2. Har funnet en nesten optimal sittestilling på Nakamuraen. Har forandret på tråkket mitt og får mobilisert flere muskler. Synes det går fryktelig raskt bortover, men sliter litt i bakkene. Jeg bruker mye følelser i treningsarbeidet mitt. Forsøker å lytte til kroppen underveis. Forandrer ofte på planlagt trening hvis ting ikke fungerer. Noe av det jeg har slitt med er at jeg har presset hælen for mye ned i klokken 6 posisjon. Dette kombinert med for høyt sete, samt sittestilling på 78-80 grader har gjort at jeg de siste årene har revet over en hel del muskelfibre i hamstringmusklene pga hyperekstensjon. Forandringer tvang seg frem. Etter en vinter med Yoga hver uke, samt massasje 1-2 ganger i måneden har gjort at beina er mer fleksible og smidigere. Det er fortsatt en jobb å gjøre, men har fått en annen kontakt med muskulaturen. Avstiving av ankelen fra klokken 3 til 7 (det det kjennes ut som) gjør at mer kraft går rett ned i pedalen fra kraftarmen fot/ankel/legg i stedet for å forsvinne bakover og ut i intet.
Oppgaver utført: Hurtig sykling på flat mark. Høy kadens. Styrketråkk oppover. Fokus på og "sparke" fremover da foten kommer til ca klokken 11. Ved hurtig frekvens er dette vanskelig. Tenker da litt annerledes og fokuserer på motsatt ben og å trekke oppover. Min mening er at nedovertråkket er så indoktrinert i underbevisstheten og muskelminnet at man trykker ned uansett (men at man ikke trekker nok oppover). Tenker ikke så mye på å "skrape gjørme" av skoene lenger. I tillegg har jeg brukt mye tid på å lære meg å angripe små kuler og pukler i terrenget. Ut av salen og jobbe med overkropp og hurtig frekvens. Igjen sitter det så mye kraft i hofter o g kjerne at det er galskap å bare bruke lår og legger. Fremover må jeg lære å holde farten både inn i bakkene og lenger oppover.
3. Bommet litt på løpingen på lørdag. Manglende konkurransetrening gjorde at jeg ikke klarte å mobilisere alt jeg hadde av krutt og krefter. I tillegg var jeg litt overivrig de siste to dagene på trening og var nok litt for trøtt i beina til at jeg kunne vinne. I ettertid ser jeg at det faktisk er ok. Fjerdeplass gjør meg tent. Det var moro å være i gang igjen... Artig at det kommer nye folk inn i sporten. Håper de finner seg til rette og at det kan bli flere og mer interessante dueller utover sommeren.
Jeg håper noen finner noe av dette verdifullt. Etter å ha holdt på med triathlon i over 20 år må jeg kanskje erkjenne at det er en del av min identitet. Jeg har hørt tidligere svømmere snakke om teknikktrening. Det er fullstendig verdiløst å høre på. De fleste har vanskelig for å formidle noe de selv tar for gitt. Det samme gjelder tidligere løpere. Og det samme gjelder syklister.
Mer om løping senere i sommer.
