Skal bare være noen dager i Texas før vi reiser opp til New York og deretter Boston. Se oss om. Drømme litt. Løpe i Central Park. Være turist og gå helt bambus i en av verdens beste sykkelsjapper.
New York to ganger tidligere. 2002 og 2004. Alltid et vell av følelser og Wow'er som dukker opp. Brooklyn Bridge, Chrysler Building, Flat Iron, MOMA, Broadway...
Ellevte september betyr noe for svært mange av oss. Da vi kom til NYC for første gang i mai 2002 var det bare et digert krater der. Gravemaskinene snakket og menneskene var tause. Blyglassvinduene i St Pauls Cathedral rommer mange sorger.
Det som slår meg er at senhøstes og midtvinters drømmer jeg meg bort til steder som f.eks Texas og USA. Prærie og storby. Drømmer om ekspedisjoner i Grand Canyon eller Acadia Park i New England. Nå, når jeg straks er på vei er hodet tomt. Ikke har jeg fått bestilt støvlene fra REI.com eller de billige skoene jeg så i fjor. Ikke har jeg fått sett på "NYC eating out guide" eller hva den nå heter. Å komme opp fra Subwayen på Times Square er jo nesten pornografisk. Det blinker og lyser. Tuter og bærter.
Mitt alter ego er for rask. Å dundre avgårde i en fart på sykkelen han ikke har sett eller følt på mange år er pirrende. Testløp i helgen ga 41 km/t i snitt over 45 km. Noen justeringer på tråkk, sittestilling og setehøyde, og plutselig falt gamle slitte brikker på plass. Unleash the beast. (Bestilte flybillett til Munchen i går, leier bil derfra til Ironman i Regensburg. Reiser alene. Full focus.)
Klør meg i hodet og lurer på hvor jeg skal ta det herfra? Det er vanskelig å stagge "fartshungrige" bein som går av seg selv.
Balansen får være at jeg leser Klassekampen på lørdager (ihvertfall bokbilaget) mens jeg resten av året drømmer om Unaiten, Shiner Bock og en skikkelig T-Bone... Jo visst elsker vi Amerika....
(Svaret på forrige ukes quiz var selvsagt Jimi Hendrix berømte gitar-akkord...)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar