Ble overtalt av svoger til å bli med på AC/DC i går. Vi ventet og ventet... ventet... Til slutt kom altså de såkalte ikonene. Den vesle dynamoen Angus Young hoppet og spratt med torsketrynet sitt men hadde lite kjemi med både Johnson og oss som sto ute i sommernatta. At ikke et rockeband kan ha mer respekt for sitt publikum enn å komme en hel time for seint? Det hjelper ikke at Brian Johnson skriker "Sorry, we have to meet the curfew!" når skuffede fans roper om mer. Sod off!
Lyspunktet var var metalbandet Audrey Horne som varmet opp. Løp og kjøp.
mandag
onsdag
Close, but no cigar.
Som de fleste oppegående mennesker er jeg sånn noenlunde opptatt av situasjonen i Afghanistan. Som tidligere utsendt med lyseblå lue er det noen bånd som aldri brytes. Med skrekk leser jeg om selvmordere (og vanlige mordere) i USA som ikke har taklet overgangen fra uniform til sivil (eller fra støy til stillhet).
Abonner på:
Innlegg (Atom)