Kontrollert useriøsitet

Klassefesten nærmer seg slutten. 20 år med preik og moro. De som begår lederskap og vet noe om slike ting sier at man bør skifte beite hvert 10.år. Noen sier hvert femte.
Tjue år med en hobby som gir småkaotisk moro (altfor) mange helger i løpet av et år, gjør at jeg ofte vurderer og revurderer det jeg driver med. Når denne vurderingen (is this it?) kommer oftere og oftere er kanskje tiden moden for å ta et malerkurs, samle på frimerker, eller rett og slett begynne å bowle


Jeg er av den oppfatning av at kroppen stiller seg inn selv hvis man er villig til å lytte. Med det mener jeg at vi på bakgrunn av årstid, "biorytmer", sol, måne, pms, sint kjerring, sur sjef og litt hokus pokus har ulike ytre faktorer som påvirker oss i ulik grad. Å ha et treningsprogram "hengende over seg" der man på død og liv presser seg gjennom den og den uken med så så mye greier, det passer ikke inn i vår hverdag med sms,epost, henting i barnehage, jobb, reising, jobbreising, osv osv. Jeg kjøper at man bør ha en grunnstruktur i treningen med at man begår svømming 1-2 x / uke. Sykler 1-2 x / uke og løper 3-4 x / uke. Jeg tror på den kontrollerte useriøsiteten


Når november kommer er humøret så mørkt at da forteller min "klokke" meg at tiden da er inne for teknikktrening i vannet, fokus på vannfølelse og rett og slett det å gjøre andre ting. Jeg skal på fisketur om et par uker - jeg gleder meg vanvittig. At det blir konflikt med planlagt langtur på sykkel som forberedelse til Hawaii får bare være. Pleie gammelt vennskap og ta en støyt god whisky med fluestanga under armen er verdt 10 turer til hawaii. Tror jeg. Men jeg er romantiker, som liker solnedgang (og god whisky). Triathlon og Hawaii vil alltid være der. Det vil ikke ørreten

Hvis seriøsiteten dobles, firedobles fallhøyden


(Punktum utelatt da ingenting er endelig)