Float like a butterfly - Sting like a bee

Possible development of the upcoming race in Tønsberg on this first coming Saturday...

....we'll pass it on to Phil Ligget standing in the transition zone now. Phil?

Estetikk

Jeg har et par venner utenfor det såkalte miljøet. De trener litt. For å holde magen inne. Litt for å stenge aggresjonen ute. Og for å svette ut gammal whisky.  Vi snakker ikke så ofte sammen men jeg vet jo at de er der. Tilgjengelige. For i kriser er det jo de jeg ringer. Når vi treffes  snakker vi om annet enn trening. De spør meg så klart om hvordan den henger og om ikke alderen tynger. Jeg svarer så klart at det gjør den, sørover og vestvendt, dit høna sparker, hvilepulsen har steget, tre blank er blitt tre tredve og ingenting er lenger som da jeg var femogtyve...

Artifice

Når tåken har lagt seg og solen igjen er synlig over tretoppene da skal jeg ut å sykle. Ingen er syklister i dag. I dag er vi svømmere og løpere. Vi er sjakkspillere og turnere. Det er hardt å være syklemann.

Hybris

Blant de aller tidligste skrevne historiene finner vi Gilgamesj. Mannen som var litt gud og litt menneske, men som utfordret gudene og bli sterkere og større enn størst. Bygge stort. Klatre høyt. Larger than life. Al Pacino på speed.

Sigaretter og dopamin

Grønn trøye ble et verdig punktum for historien om Norseman i mitt liv. Nå skal de etterhvert bli fortellinger. Som skal deles med barn og etterhvert forhåpentligvis barnebarn. For det er fortellingger dette er. Historier om drømmer og reiser. Historier om trening, planer om trening, og ikke minst reiser til Provence. Om antall høydemeter tilbakelagt...

Mediocrisity

I dag starter vi med et spørsmål. Hvordan ville du lagt opp løpet dersom fasiten var kjent. Hvordan ville du planlagt dersom du visste i ettertid at du sprakk etter 17 kilometer løp. Ville Noah en gang begynt på skuta si når han ser verden av i dag? Ville han laget flere skott? Gitt f--n i hele prosjektet og begynt med golf?

Etter en særdeles vellykket Hove-triathlon der alle eksperimenter må anses som vellykket var det med ro i hjertet og stive bein jeg satte med på flyet til Istanbul for et par uker siden. De som har fulgt med her, vet at Istanbul er et sted jeg har anbefalt for både ettertanke, hverdagsfilosofi, flørting med religion, øving av prutekunnskaper, samt smaking av ukjent rødvin av merkbar god kvalitet.

Dei gamla er eldst...

Ja, glemte å si det. Ble jammen 2. plass gitt... I mine nye Zoot sko og Zoot shorts ble det et kjempeløp. Tok teten etter 300 meter, men ble hentet inn etter ca 8-9 km. Bet meg fast, men hvem hadde visst at det var 620 høydemeter? Ikke jeg. Spurtoppgjør om sølvet. Angrep med 400 meter igjen men sakket litt for å se om byttet kom forbi. Det gjorde det... Tok nakkegrep, strupetak, jiujitsugrep og innersving og blåste forbi...

California

Så var ferien snart over. Vinterferie, påskeferie og sommerferie i en smæle. Uff, koster å være kar. Koster å kjøre rundt i stor SUV og drikke våre ikke fornybare ressurser. Det får bli med denne ene gangen...

Lyset er tilbake

Landet på Gardermoen fredag. Palme byttet med gran. Sand med snø. Sandal med beksøm. Fytti hælvete det er godt å komme hjem til kulda. Starbucks hadde dem fått der oppe på romerrike. Lang kø som forventet. Men er det kanskje blitt kaffe uten særpreg? Bare sjelden kan man ane nyansene av Yirgacheffe og Sumatra bak de mørkbrente glaserte bønnene.

Mitt skip (mitt kjøkkenskap) er lastet med Starbucks kopper fra alle verdensdeler. Kaffen smaker best i koppen fra Japan, selv om den blå med surfebrettet fra Hawaii gir de beste minnene...

Opportunisme

Må vi som triatleter egentlig forholde oss til Lance? Eller må vi bare akseptere at vi nok har med en av idrettshistoriens mest ekstreme utøvere både som menneske og som utøver? Var Lance et imperialistisk speil på østblokkens Jan og en forlengelse av den kalde krigens våpenkappløp? 
På hotellet i Abu Dhabi blir det tid til å tenke. Og til å konspirere. Tenker og konspirerer at sykkel- og dopkulturen ble drevet frem av tidligere syklister som var gått gradene og som nå satt som ledere.

Ingen som vil høre på meg jo!

Snart to og en halv uke siden babyen uten navn kom til verden. Denne vakre vidunderlige skapningen som ploppet ut av mor kvart på ett den søndags formiddagen.

Tiden står

Min kone og jeg sitter tause. Hun leser og jobber litt. Jeg er nervøs og forsøker å jobbe hjemmefra. Klarer ikke lenge av gangen. Vi venter.

T-3 weeks - Tre uker til termin.

I all min barnslighet, mangel på oppmerksomhet på hjemmefronten samt yre glede over den plutselige sommeren som kom i dag, brant jeg nettopp av en månedslønn på ny sykkel. Kan noen bomme bort noen kroner?

Åndelig konkurs

Sol og varme i Barcelona gjorde godt for en skadeskutt kropp etter søndagens fysiske utskeielse i Wales. Demotivasjonens demoner angrep godt og vant slaget. Mitt forrige innlegg om ridderlighet og "last man standing" var glemt. Borte. Bena var gelé på løp og nesten fall og støtteskritt på en Ironman er aldri pent.

Keep that candle burning bright

Atter på søken mot det kroppslige Nirvana. Drømmen om kontrollert utmattelse gjennom en lang dag og håpet om lys i tunnelen kanalisert av en "high" etter 25 km på løp. Jeg er sikker på at det ikke vil komme. Det som vil komme er et løp med vond hofte, svette, gnagsår og fuktig salt luft fra St George's Channel vest av Wales.

Dei gamle er eldst - litt til

Vatnet er kaldt.
Skuldra bare, anklane blå
Opp av vannet, ut og trå.

Fjellturen

Inn på fjellet får jeg nye krefter og flyr opp steinura. Folk jubler og sier jeg er den eneste som har løpt så fort. Siden ser jeg at det er så tett som 4 minutter opp til topp 10.  Hvis. Jeg bare hadde løpt litt fortere, bare hadde gått litt raskere eller bare ditt og bare datt...

Somalia sulter.

Innsamling til de sultrammede i Somalia-

Krøller meg i senga. Det er noen dager igjen til Norseman, men hodet er helt andre steder. Jeg kan heldigvis slukke tørsten. Og stille sulten. Det blir helt meningsløst og begynne å sette vårt daglige liv med carbonsykler og tempohjelmer og vårt abnorme forbruk på oss selv i kontrast til det som skjer på Afrikas horn. Da tror jeg vi vil kollapse av selvforakt og annen vondskap. Men det går kanskje an å "walk and chew gum at the same time..."

Mange år siden var jeg "nerrafor" som vi kalte det. Kjeppjaga av militsen og forsåvidt det som eller kunne krype å gå. Men i disse tider har vi jo lært at vi skal gjengi hat med kjærlighet. Så jeg kaster meg på bølgen og åpner min egen innsamling. Ingen medaljer, ingen blomster, men noen floskler og litt nestekjærlighet. Hovedsaken får være at DU åpner lommeboka. Klikk på linken over eller under (og nei, det går ikke til nye pariserdekk...)

Og så går det selvsagt an å linke / tipse andre om dette!

Innsamling -

Limet

Som atleter med full fokus på egen fysikk, trening, kost og mat, er vi en ganske introvert masse. Under konkurranser og løp hører vi publikums brusing og publikum reduseres til fartsstriper i sidesynet (hvis vi løper veldig raskt).

Klimatiske forhold

Våren kom tidlig i år. Igjen. Sommeren er vel snart forbi, og om ikke lenger faller snøen. Ikke noen utpreget pessimist, men jeg er vel ikke den eneste som stiller spørsmål ved været. Det har vært stille herfra en stund. Det betyr ikke at livet står stille. Utland har vært utland noen uker, og det har vært deilig. Kroppen har blitt trimmet. Litt. Ikke mye, men nok til å holde humøret og den lute ryggen oppe.